mandag 31. mars 2014

Strikketreff i Oslo 2014

For første gang har jeg vært på et stort strikketreff. Dette hadde jeg gledet meg til lenge og forventningene var høye. Skal si forventningene ble innfridd. Det ble rett og slett bedre enn jeg kunne drømme om. Koselige mennesker som deler garn- og strikkeinteressen samlet på et og samme sted må jo bare bli bra. Jeg kom nedover med fly på fredag og det var strikking og hygge fra første stund.  Stemningen var god og latteren satt løst hele helgen. Det var rett og slett en utrolig koselig og morsom helg. 

På formiddagen på lørdag var jeg med på workshop med pinneguri. Det var et utrolig nyttig og lærerrikt kurs for min del. Jeg fikk opptil flere åpenbaringer i løpet av kurset. Vi gikk først og fremst gjennom en heklemetode som er egnet å bruke for å lage en fin sårkant når man skal klippe opp feks jakker. Vi lærte også hvordan vi kan få til fine stolper og av forrige innlegg ser dere at det var en veldig nyttig kunnskap for min del. Tusen takk pinneguri for en veldig flott innføring i praktiske teknikker. 



Jeg må jo selvsagt dele garnfangsten fra helgen. På forhånd hadde jeg lagt en plan for garnshoppingen. Planen gikk ut på to ting: 1. Handle inn garn til babystrikkeprosjekter. 2. Slå deg løs uten å overskride budsjettet. Det viste seg å være to veldig greie kjøreregler og jeg er veldig fornøyd med hva jeg fikk med meg i kofferten hjem. 


New Zealand lammeull sto på handlelisten min før treffet så jeg hadde bestemt meg for å handle inn det om noen solgte det på treffet og jeg fant farger som jeg likte. Jeg overhørte at mange hadde planer om å kaste seg over TuLLiBaLL garnet da salgsdørene åpnet så jeg bestemte meg for å ha en annen taktikk og lete etter om noen solgte NZ lammeull siden jeg trengte det. Det visste seg å være et lurt for God som ull solgte dette garnet. Så mens mange kastet seg over TuLLiBaLL garnet kunne jeg fråtse vilt med garnet jeg trengte til mine prosjekter. Kjempe praktisk at Filcolana har valgt å lage oppnøstede 50 grams nøster av litt NZ lamme ull nå. Jeg fant det meste av det jeg trengte i dette garnet så nå er jeg snart klar til å ta fatt på babystrikkingen. 

Etter at det hadde roet seg litt hos TuLLiBaLL jentene tok jeg også turen dit. 

Jeg hadde ingen forhåpninger om at det var igjen noen av mine fargefavoritter siden det var så populært og jeg ikke var først ute til å kaste meg over godsakene. Der tok jeg imidlertid feil og det ble med seks herlige nøster i mine absolutte favorittfarger for tiden. I første omgang tok jeg med meg kun de grønne og lilla nøstene for det var noen andre som så ut til å skulle kjøpe de gule nøstene. Da jeg skulle betale de fire nøstene mine så jeg at damen ombestemte seg og la tilbake nøstene. Jeg kunne da ikke dy meg og kastet meg over garnet og to gule nøster fikk være med hjem også. Lenge leve galskapen. Planen for garnet snakker vi ikke om for den er ikke akkurat fastlagt. Sjal kanskje? 


Jeg ble ganske fort ferdig med handlingen, trodde jeg. Rett før butikkene stengte ble det plutselig to turer til inn i garnhimmelen. 

Jeg kjøpte da Finull og Kauni (EX) hos Projo . Planen for dette garnet er å strikke en sinnasau uten sauer. Altså en jakke med striper. Har så lyst til å prøve teknikkene jeg lærte av pinneguri på workshopen så da ble fristelsen for stor og garn innkjøpt til ei jakke. 

Det siste bildet oppsummerer i stor grad helgen: Strikking, god drikke og popcorn var veldig sentrale ingredienser for et vellykket strikketreff. 


Den viktigste ingrediensen var imidlertid alle de trivelige menneskene. Man føler jo at man kjenner en del via forum og blogg, så det var utrolig koselig å få treffe så mange flotte damer. Jeg har hadde ei fantastisk helg, og det var med tungt hjerte jeg reiste hjem på søndag. I bagasjen hadde jeg med meg mye flott garn og veldig gode minner. Gleder meg allerede til neste treff. 

Tusen takk for ei fantastisk helg til både de som arrangerte treffet og damene som var der. Veldig hyggelig å få treffe dere. 

søndag 16. mars 2014

"Nordkapp" kofte uten lus

Først av alt vil jeg takke dere flotte blogglesere for alle de hyggelige kommentarene jeg fikk på forrige innlegg om traktorgenseren. Veldig hyggelig at mange legger igjen hyggelige spor etter å ha vært innom bloggen.

Så over til det som skulle bli "the project of the year," og som ble degradert til hjemme-alene-slumreplagg da den ble ferdig. Det er kjedelig å bli misfornøyd med et så stort prosjekt som en bruker lang tid på, men sånt kan skje i strikkeverden.

Helt siden jeg så reklamen for heftet "Norske ikoner" fra Sandnes ble jeg forelsket i heftet. Det er sjelden jeg får lyst til å strikke så mange plagg fra et og samme hefte. Etter mange overveielser falt valget på "Nordkapp" kofte uten lus. Årsaken til valget var at jeg syntes kofta var veldig fin og jeg hadde lyst på en jakke i sandnes alpakka siden jeg elsker mariusgenseren min som er strikket i samme garn.

Før jeg går inn på hva som gjør at jeg er misfornøyd med kofta kan jeg gå inn på det jeg er fornøyd med. Som antatt er jeg veldig fornøyd med garnet. Fargesammensettingen synes jeg også ble veldig fin. Lengden på ermene ble også veldig bra synes jeg.

Det som imidlertid er det beste med denne jakken er at jeg har kommet over barrieren med å klippe i strikketøy. Det var helt klart ikke så skummelt som man skulle tro, men jeg turte ikke annet enn å sy to sømmer på hver side av der jeg skulle klippe før jeg satte saksen i prosjektet. Jeg kommer nok til å klippe mye mer fremover selv om det tok lengre tid enn jeg trodde. Hadde jeg vært mer fornøyd med jakken hadde jeg nok orket å sy stoff over klippekantene også, men det tror jeg at jeg dropper nå.



Da kommer vi over til det som gjør at jeg er misfornøyd og det har med størrelsen å gjøre. Kunne tenke meg at jakken hadde vært en halv/til en størrelse større. Stolpene ble jeg også veldig misfornøyd med. Det er jo et enkelt grep å fikse, men nå vet jeg orker rett og slett ikke å rekke opp stolpene igjen. På slutten av mønsterstrikken syntes jeg mønsterdelen ble så lang. Jeg valgte derfor å droppe siste del av mønsteret. Halsen strikket jeg vel tre ganger til sammen og når alle gode ting ble tre oppdaget jeg at jeg hadde glemt å strikke inn knappehull. Da var jeg så lei og misfornøyd med hele prosjektet at jeg sydde i en trykk-knapp for å løse hele problemet. Knappene har jeg forresten lagd selv.

Jeg ønsket meg en jakke som ikke var for lang, men i etterkant synes jeg at jakken med fordel kunne vært noen få cm lengre.


Oppskriftsmessig var jakken helt greit formulert helt til slutten av fellingene. Da syntes jeg mønsteret hadde mangelfult med opplysninger. Dette synes jeg ofte er en svakhet ved norske mønstre i forhold til engelske. Engelske mønstre har ofte mye bedre  og grundigere forklaringer enn norske mønstre.

Jeg håper at jeg blir gladere i jakken etter hvert. Uansett vil den nok bli brukt, hjemme i hvert fall. Nå spørs det bare om jeg må forsøke å finne meg en annen jakke å strikke for jeg har få strikkejakker i garderoben. Jeg må i så fall gruble litt på det før jeg legger opp til et så stort prosjekt fordi jeg har funnet ut at, til tross for få jakker, er ullgarderoben min ganske stor allerede.

Oppskrift: "Nordkapp" kofte fra Norske ikoner 
Garn: Sandnes alpakka
Pinner:
Vekt: 430 gram
Størrelse: small
Pinner: 3,5 og 4

Ravelry