Jaggu meg greide de det ikke igjen. De fantastiske strikkeguruene Arne & Carlos har nok en gang laget en stor strikkedille som brer seg over hele landet. Denne gangen er det dukker fra boka
Strikkedukker som er årsaken til dillen. En kort stund tenkte jeg at dette ikke var noe for meg. Så feil kan man imidlertid ta og etter inspirasjon fra strikkedamer rundt omkring satte jeg i gang dukkestrikkingen jeg også. Som et resultat av strikkingen ble Ella Bella Petronella født.

Dukken er godt stappet med ull. For å hindre at ulla stikker ut av dukken er det viktig å strikke tett med tynne pinner.
For å få en stødig dukke brukte jeg piperensere. To piperensere pr bein. Først snurret jeg sammen piperenserne. Deretter bøyde jeg tuppene og festet de godt med garn. Etterpå tok jeg filt rundt de. Dette gjorde jeg for å hindre at de skulle stikke ut av dukkene. Til sist hadde jeg godt med ull rundt dem. I dukkens kropp/hals brukte jeg vel seks piperensere tror jeg. Piperenserne gikk langt oppe i hodet til dukken. Dette for å sørge for at dukken fikk en stødig hals og uten hengehode. Jeg hadde ikke piperensere i armene.
Selv for strikkedukker blir det for kaldt med bare t-skjorte i Norge om dagen. Garderoben er ikke blitt så veldig stor, men en kjole og en jakke er det blitt.

Som det anbefales i boka vil jeg også anbefale å strikke dukken med metallpinner. Etter å ha fått to trepinner mindre i samlingen min fikk jeg smertelig erfare at metall er nok best egnet for disse dukkene.
Pinner: 2,5
Garn:
Smart til kropp og klær, 70 gram
babyull til dukkens store hårmanke.
Har du som meg mange enkeltnøster i forskjellige farger liggende i lageret er dette et perfekt prosjekt.

Nå har lekekassen fått et eksklusivt tilskudd, og små barnehender kan kose seg med dukken. For dere som er bekymret kan jeg forsikre dere om at dukken ikke havner i kassen, men sitter pen og pyntelig oppå kassen.
Ravelry.