Mariusluer i ulike farger

Før jul hadde ble jeg helt hekta på mariusluestrikk. Jeg ble kvitt mye lagergarn på den måten, 430 gram for å være presis. Alle luene er strikket som baggyluer, men jeg har justert lengden litt på de. To av luene har jeg tatt i bruk selv, den blå og den hvite med mønster i petrol. Den luen i grå og rosa/plomme ble gitt bort i julegave, og de to siste luene ligger i gavekassen. Så om noen av mine nære og kjære ønsker seg en mariuslue, enten i hvit og rød eller grå og svart, til neste bursdag eller jul må de bare gi meg et lite hint. Hvert år har jeg jo så store planer om å strikke opp litt for å ha i gavekassen. Jeg har som regel en del liggende, men strikkerinene forsvinner fort ut av kurven gitt. 

 

 

Mønsteret begynner jeg å få i fingrene så det gikk veldig kjapt å strikke disse luene. Gode var de også. Jeg liker luer som er litt baggy slik at jeg får god plass til håret. For utseendet sin skyld valgte jeg å strikke rett maskene i vrangborden vridde. Vrangborden blir litt ekstra fin da synes jeg.

 

Det er nesten rart hvor mye et mønster kan endre seg bare man strikker i forskjellige farger. Jeg synes det er så morro å prøve seg fram og leke med farger.

 

 

 

Hver lue veier mellom 80-90 gram. Man trenger et nøste av hver mønsterfarge og to nøster av hovedfargen. Oppskriften fant jeg i Marius strikkebok. Alle luene er strikket i smart og rubin på pinne 3,5.

 

Ravelry

Det enkle med en piff

Når man faller for et strikkemønster kan det ha mange årsaker. Mønster er jo ofte noe jeg i hvert fall faller for. Noen strikkeplagg er imidlertid helt enkle og uten mønster. Farger kan også være en årsak til at jeg faller for strikkemønster. Denne gangen falt jeg for et strikkemønster på grunn av fasongen. Retroinspirerte plagg er noe jeg har fått mer og mer sansen for de siste årene. Onkel malsens kosebukse var derfor et prosjekt jeg bare måtte få fort på pinnene.

 

Selv om jeg har sansen for det enkle greide jeg ikke å dy meg så jeg måtte strikke inn litt mønster på buksen. Mønsteret er det samme som på denne tunikaen. Veldig kjekt at mønsteret gikk opp uten at jeg måtte justere med en eneste maske. Flaks kaller man vel slikt. Jeg strikket tre omganger glattstrikk etter rillene på for- og bakstykket før jeg startet med stjernemønsteret. 



 

 

Da jeg skulle strikke baken litt høyere måtte jeg tenke litt selv siden oppskriften var litt misvisende synes jeg. Savnet en instruksjon om hvor omgangen begynte fordi min omgang begynte tydeligvis ikke på samme sted som i oppskriften. Jeg kunne fort endt opp med å få en høyere bukse foran i stedet for bak. For å hindre hull etter snuingene på baken tok jeg opp en vridd maske der det var hull og strikket den sammen med neste maske.

 

Jeg strikket den minste størrelsen som skal passe nyfødt. Oppskriften er laget slik at beina skal passe akkurat til en nyfødt. Jeg syntes det så utrolig smått ut så jeg valgte å strikke på fire ekstra cm på beina. Om de blir litt lange til en nyfødt så tenker jeg det er bedre enn at den blir for kort før den i det hele tatt blir tatt i bruk.

 

Oppskrift: Onkel malsen kosebukse fra Malsen og mor

Garn: Shetland soft fra malsen og mor (grønn) og new zealand lammeuld

Farger: Pixie (grønn)

Pinner: 3,0 og 3,5

Vekt: 53 gram

 

Ravelry



Myke pakker med Haruni i

Under to juletre lå det to forenklede harunier fra meg i fjor. Er helt merkelig å skrive i fjor, men julen er forbi og vi har gått inn i et nytt år. Sjal synes jeg ofte kan bli litt langtekkelig å strikke, men du verden det er jammen meg verdt det når man først har strikket dem. I løpet av det siste året har jeg strikket tre forenklede harunier. Første gang rotet jeg litt med mønsterborden, men de to siste gangene gikk borden som en lek. Etter erfaring fra første sjal var jeg flinkere til å plassere maskemarkører mellom mønsterrapportene på de siste sjalene. Om man da strikker feil er det enklere å finne tilbake til hvor feilen ligger siden man kan regne ut hvor mange masker hver rapport skal inneholde.

 

Jeg liker så godt enkelheten i dette sjalet. I orginaloppskriften er det mønster også på den delen jeg har valgt å strikke i glattstrikk, men det synes jeg blir litt for mye av det gode. For meg er det nok med den fine borden. Jeg økte til 249 masker før jeg begynte med borden.

 

Jeg økte fire masker annenhver omgang (på rett omgangen) på denne måten: Strikket tre masker rett, økte en maske som jeg strikket vridd rett. Så strikket jeg til midtmasken og økte med et kast foran og etter denne masken. Siste økning gjorde jeg når det stod igjen tre masker, økte da på samme måte som første økning.

 

Når det er noe jeg liker har jeg lett for å henge meg litt opp i mønsteret og strikke flere av det. Det er vel noe mine faste lesere har erfart allerede. Jeg er blitt veldig glad i bladmønsteret på dette sjalet. Når man strikker noe flere ganger går det kjappere for hver gang siden man får mønsteret inn i fingrene. Et mål for det nye året må imidlertid være å finne flere flotte sjaloppskrifter. Det er jo så mange fine sjal der ute, også er det jo sjal kjempe deilige i bruk.

Sist gang jeg strikket dette sjalet valgte jeg å felle av med hekling. På disse to sjalene har jeg imidlertid valgt å felle av vanlig.

Oppskrift: Haruni
Garn: Wollmeise 100% merino
Farger: Kornblume (blå) og Petit poison nr. 5 light (rosa/lilla)
Pinner: 3,5
Vekt: 129 gram og 120 gram

Ravelry: Rosa sjal og blått sjal

Årskavalkade for hobbyåret 2012

Nå tikker klokken på sine siste timer i året 2012. Det ordet som beskriver strikkeåret mitt best er nok inspirerende. Jeg velger derfor å avslutte dette året som flere andre hobbybloggere med en årskavalkade der jeg ser tilbake på strikkeåret som nå straks er forbi. Så her er det altså

Hobbyåret 2012

Årets farge

Det å velge ut hvilken farge som jeg har strikket mest av i løpet av året var vanskeligere enn jeg hadde trodd, men det kan se ut til at favorittfargen lilla går av med seieren. Kanskje ikke så overraskende, men jeg er forbauset over hvor knepent lilla gikk av med seieren.

Årets overraskelsesfarge er enklere å tildele prisen til fordi det er helt klart okergul. Jeg har lenge hatt et anstrengt forhold til denne fargen, men i løpet av dette året har jeg virkelig fått positive assosiasjoner og øynene opp for denne fargen

 

Årets egoplagg

Årets strikkefavoritt til meg selv er helt klart Jackie strikket i årets favorittgarn Nepal fra drops. Denne genseren er kjempe mye brukt, og jeg rett og slett digger den. Synes passformen ble veldig fin. Den er også kjempe god og varm noe som er en nødvendighet til en frossenpinn som meg.  

Årets dille

Årets diller har vært flere. Ikke alle dillene er vist frem på bloggen enda så jeg seieren går derfor overlegent til votter. Her representert med Kosmea. I løpet av det siste året har jeg strikket 21 par votter. Er veldig fornøyd med den statistikken altså.

Årets favorittmønster

Årets favorittmønster har vært Mariusmønsteret. Jeg blir aldri lei av det mønsteret, og det hjalp veldig på strikkemotivasjonen at det også kom ut en Marius-strikkebok dette året. Anbefaler virkelig denne boken altså. Jeg har strikket flere Marius produkter enn de jeg har rukket å vise frem enda så dere får bare vente på fortsettelsen når det kommer til Mariuskapitlet. Alt i alt viser det seg at jeg har strikket 10 mariusplagg dette året.

Årets strikkeskuffelse

Årets skuffelse på strikkefronten må nok gå til winter berrier. Dette sjalet har virkelig ikke nådd opp til forventningene, og har derfor vært veldig lite brukt. Passformen er det store problemet med dette sjalet, også synes jeg at mønsteret kommer veldig dårlig frem når man bruker det.

Årets positive overraskelse

Årets positive overraskelse må være cozy cowl. Denne halsen så litt merkelig ut når den var ferdig, og virket veldig trang. Jeg tenkte at dette var et plagg som kom til å bli liggende bakerst i skapet sammen med winter berries noe som hadde vært synd siden jeg sårt trenger halsplagg. Nå når jeg har fått testet den ut er den genial til sitt bruk. Den holder meg veldig varm, og det er deilig at den sitter så godt på. Garnet som er Royal alpakka fra dalegarn var et nytt bekjentskap til denne halsen, og det viste seg å bli et godt bekjentskap. Så når vinden river i veggene og jeg skal ut og gå tur er dette et perfekt, tynt og enkelt plagg som gjør gåturen til en mer behagelig opplevelse.

Årets barneplagg

Årets favorittbarneplagg er Little Clementine, eller Little Ivanhoe som oppskriften opprinnelig heter. Jeg synes det var gøy å strikke et barneplagg i en litt utradisjonell farge. Jeg er også veldig fornøyd med at knappestolpene (av alle ting), og knappevalget. Jeg liker også veldig godt at mønsteret er så enkelt og at resultatet ble så fint til tross for dets enkelhet.

 

Årets sokkepar

Sokkestrikk er ikke min sterkeste side, og det blir ikke mange par i løpet av et år. Siden det derfor hører med til sjeldenhetene benytter jeg denne anledningen til å skryte enda en gang av et sokkepar jeg strikket dette året. Årets sokkepar går derfor til disse Mariussokkene, både på grunn av at jeg elsker mønsteret, og fordi jeg rett og slett digger fargesammensetningen.  

 

Årets bloggforbedring

Årets forbedring på bloggen må ha vært billedtakingen av de ferdige strikkeproduktene mine. Føler læringskurven har vært bratt på den fronten og at jeg har kommet meg når det kommer til å tenke over hvordan jeg ønsker å vise frem strikkeriene mine. Et av bildene jeg er fornøyd med er dette luebildet. Jeg synes mønsteret på luen kommer fint fram selv om jeg manglet modell til fotograferingen.

 

Årets bragd

Sist, men helt klart ikke minst må jeg også kåre årets største bragd. Dette er nok den enkleste kåringen av dem alle for jeg kan nå med stor glede avsløre at jeg ikke kjøpte et eneste garnnøste til meg selv i 2012.

Null garnkjøp i 2012

Det er jeg fornøyd med kan man trygt si. De få gangene jeg har fått garn i gave har jeg valgt å gi bort tilsvarende med garn som i gaven. Det vil si at garnlageret mitt har kun slanket seg i 2012 og ikke økt med et eneste gram. Jeg er utrolig stolt av meg selv over at jeg faktisk greide dette målet. Jeg trudde at dette målet ville ødelegge all strikkelyst, men strikkelysten har heller økt enn å bli mindre. Jeg har med i løpet av 2012 strikket over 6 kg garn. Lageret har slanket med over 8 kg garn. Jeg har strikket til sammen 55 plagg dette året i 21 forskjellige garntyper.

Noe av det jeg har lært dette året er at det er viktig å se potensialet i det man allerde har. Det er jo en lærdom man kan ta med seg på også andre deler i livet ikke bare når det kommer til strikking. Jeg har også lært at jeg er staere enn jeg trodde, og om man setter seg mål kan man greie det utroligste.  

Tusen takk til alle mine lesere for et kjempe flott hobbyår i 2012. Jeg ønsker dere alle et godt nytt år og håper at 2013 blir et like flott og inspirerende hobbyår som året som straks er forbi. Jeg håper alle mine fantastiske lesere vil fortsette å lese bloggen også i det nye året, og jeg tar også nye lesere i mot med åpne armer.

 

Godt nytt år alle sammen  

Hver dag i julen er en f(v)est

Nå er vi kommet godt inn i julefeiringen og det er endelig trygt å begynne bloggekalaset med årets julegaver. Før jeg gyver løs med visningen av den første julegaven vil jeg benytte anledningen til å ønske alle mine lesere en riktig god jul og takke for det flotte året som nå går mot slutten. Det er en fryd å blogge for dere, og jeg håper dere vil følge meg også i det neste året som kommer. Nå skal ikke dette bli et nyttårsinnlegg for det kommer senere med oppdatering om hvordan det har gått med garnstoppen min 2012.
 
Nå over til den første julegaven jeg skal vise dere. Mottakeren til denne julegaven var min største bestiller av strikkegaver og gode venninne Nina. Det som er så kjekt med bestillingene til Nina er at jeg har mye jeg skulle sagt i forhold til mønster og slikt.
 
Julegaveønsket i år var en vest. I år har hun derfor hatt enda mindre alternativer enn de andre årene da hun måtte ta til takke med farger og garn jeg hadde liggende i lageret. Dette resulterte i denne konstruksjonen.  

 

Vesten er inspirert fra oppskriften ribbestrikket setesdalsgenser. Jeg har gjort noen modifikasjoner i forhold til oppskriften.  Jeg la opp 200 masker og strikket den noen cm lengre enn oppskriften. Etter ribben felte jeg slik at jeg fikk 98 masker på både forstykket og bakstykket. Jeg valgte også å hoppe over noen omganger i mønsteret fordi mottakeren ønsket et godt strykke med grått over mønsterdelen. Stroppene på vesten er 30 masker bred.

 

Mottakeren ønsket også en litt videre hals enn i oppskriften. Halsen er derfor improvisert. Først på halsen strikket jeg to omganger grått (rett). Jeg skiftet deretter farge til lilla og strikket en omg rett og en omg vrang. Deretter strikket jeg en brettekant på fem omganger. Brettekanten sydde jeg inn for hånd. Til ermekant strikket jeg opp masker rundt åpningene og strikket en omgang grå. Skiftet så til lilla og strikket en omgang rett, en omgang vrang og avsluttet med en omgang rett.

 

Oppskrift: Setesdal med ribb (nr 35)

Pinner: 3,5

Garn: Smart (grå) og Falk (lilla)

Vekt: 385 gram

 

Ravelry

Vest strikket fra toppen og ned

Konseptet med å strikke fra toppen og ned er noe jeg virkelig har fått sansen for etter å ha strikket denne vesten til Olava. Tidligere i høst kjøpte jeg boken The knitters handy book of top-down sweaters av Ann Budd. Dette er en fin veilednings og grunnbok når det kommer til å strikke gensere fra toppen og ned. For meg som er ganske fersk når det kommer til denne måten å strikke gensere på er denne boken et nødvendig oppslagsverk. Gleder meg virkelig til å bruke noen av tipsene i boken.

Før jeg kaster meg på en genser strikket fra toppen og ned fant jeg ut at jeg skulle prøve teknikken på en vest først. Valget falt da på Little pearl vest.

Jeg har hatt en del merino extra fine liggende etter at jeg gikk bananas på et dropssalg for noen år siden. Siden jeg ikke kjøper garn i år var det derfor en gylden mulighet til å få brukt dette garnet til noe fornuftig. Har jo hørt at store plagg strikket i dette garnet kan ha en tendens til å sige litt. Siden jeg skulle strikke en vest tenkte jeg at det har jo ikke så mye å si om vesten siger litt, da blir det jo en tunika og mottakeren er glad i å pynte seg så det passer jo fint. Jeg strikket vesten litt lengre enn oppskriften også slik at hun kan ha den lenge.

Når dere ser fargevalget så ligger det litt i kortene at det er en liten ung frøken som er mottakeren til denne vesten. Jeg er veldig fornøyd med denne vesten og jeg synes ikke den ble seende så restegarnpreget med tanke på at den er et lagergarnprosjekt. En kollega av meg hadde arvet noen strikkeklær fra en nabo og ytret at plaggene så litt restegarnpreget ut med striper. Jeg synes at denne vesten kanskje er et bevis på at restegarn også kan gi fine plagg som ikke ser for rotete ut. Nå spørs det jo selvsagt hvor mye restegarn man har også da, men man kan lage mye fint i restegarn. Når man strikker fra toppen og ned blir det også enklere å tilpasse antallet striper og slikt også, og da kan man jo tilpasse seg ut i fra hvor mye lagergarn man har.

Også kommer vi til den berømmelige prikken over I'en som så mange andre ganger er knapper i strikkeplaggsammenheng. Både lille Olava og hennes fadder har en forkjærlighet for mummi og alle de andre i mummidalen. Valget på knapp var derfor enkelt og det ble en egenprodusert knapp med lillemy på som fikk pynte opp dette plagget.

Vesten finnes i mange størrelser, og jeg kommer nok til å bruke litt mer lagergarn for å strikke flere slike vester. Et kjapt og koselig prosjekt.

Oppskrift: Little pearl vest (ravelry)
Pinner: 3,5
Garn: Merino extra fine
Vekt 190 gram
Størrelse: 4 år

Ravelry

Sokker i mariusmønster

Det hører med til sjeldenheten at det vises frem sokker på denne bloggen. Dette medfører at når jeg først har et sokkepar å vise frem er stoltheten stor. Når jeg først kaster meg rundt og strikker sokker er det da ikke så ille. Det viktigste er vel å finne et mønster man liker å strikke.  

Når man blander inn sitt favorittmønster blir sokkestrikken ikke så aller verst. Jeg må krype til korset og innrømme at dette faktisk var koselig strikk. Helt siden jeg strikket disse sokkene til mamma har jeg hatt lyst på et par sokker til meg selv i samme grønnfarge. Entusiasmen for okergul er imidlertid ny av året.

For å få ferdig sokkepar må jeg gjøre noen enkle grep. Det viktigste tiltaket er å strikke begge sokkene samtidig på rundpinne. For meg er det helt utenkelig å strikke sokker på strømpepinner etter at jeg lærte kunsten å strikke begge sokkene på rundpinne.

 

Oppskrift: Marius-sokker av Unni Søilande Dale fra Marius strikkebok

Garn: Pt5 sport

Farge: Gressgrønn (588), Okergul (516) og hvit (503)

Vekt:  92 gram

Pinne: 3,5

 

Ravelry

 



En ugle til vinterkulden

Innimellom julegavestrikkingen er det kjekt med små prosjekter som går kjapt å strikke. I går ettermiddag gjorde jeg ferdig en av de største julegavene. For å feire at jeg var ferdig fikk jeg lyst til å strikke en liten lue til mitt yngste fadderbarn.



 

Som sagt som gjort. På null komme niks var luen ferdig. Den ble veldig søt synes jeg, men jeg er usikker på om den er litt kort. Jeg har ikke prøvd den på hodet til mottakeren, men jeg synes oppskriften virket litt kort. Tidligere i dag så jeg også at Murf hadde gjort seg de samme vurderingene angående oppskriften. Jeg strikket den i størrelse 3-5 år så jeg håper den passer fint på den lille (snart) treåringen sitt hode. Hadde jeg hatt mer garn hadde jeg nok strikket den lengre, men når man slanker lageret og har garnstopp må det holde med det garnet man har.

 

 

Jeg kan ikke si annet enn at jeg synes luen ble veldig søt. Siden modellen ikke har prøvd den enda så ble det ikke actionbilder av den.

 

Pinner: str 7

Garn: Viking alpaca

Vekt: 65 gram

Oppskriften heter Chouette og jeg kjøpte den via Ravelry.

 

Ravelry



Votter i fleng

Jeg har det med å bli hekta på å strikke enkelte mønster. En periode var det djevelluer, mens en annen periode var det Bellas Mittens. Tidligere i år var det tovede votter som var den store dillen. Det er noe jeg tidligere også har hatt skikkelig dille på. I år hadde dillen en målsetting og det var å bli kvitt garn mest mulig tovbart fra lageret for å sørge for at fadderbarn og bonustantebarn holder seg varme på hendene denne høsten og vinteren.

Mamma fikk en gang tilbakemelding på at bloggen min var litt kjedelig fordi jeg strikket jo kun votter. Det må jo være opp til hver enkelt leser å danne seg et bilde av bloggen, og det er jo heldigvis ikke påtvunget å lese blogger. Når det er sagt så må jeg innrømme at jeg elsker å strikke votter. Det er nok det morsomste jeg strikker, og det preger jo også selvsagt bloggen. Det kommer vel ikke som en stor overraskelse at min nye dille derfor enda en ny type votter. Denne gangen er det Mirrevirres Staff votter som har fattet min store interesse. Jeg har hittil strikket tre par, og flere blir det garantert. Dette var virkelig et flott mønster. Synes vottene ble veldig søte samtidig som mønsteret var enkelt å huske. Det blir nok noen av mine nære og kjære som får slike votter til jul i år ja.

Oppskrift: The Staff mittens
Garn: Nepal
Vekt 65-67 gram pr par
Pinner: 6
Størrelse: Small/medium

Ravelry

Cozy cowl

Julegavekjøret har for lengst ankommet hjemmet og det preger jo selvsagt bloggen også. Bloggen lider på grunn av at det er en del strikkerier som ikke kan vises frem. Det betyr også at det blir lite produksjon til eget bruk for tiden. Siden jeg tar bussen til og fra jobb er det kjekt å ha noe enkelt å strikke på mens jeg busser. Den muligheten har jeg nå utnyttet og strikket meg en enkel hals som jeg lenge har hatt lyst på.

 



Kriteriene for halsen var at den skulle være varm og sitte tett inntil halsen. En ekstra bonus kunne være at den hadde et fint mønster på kanten. Så sannelig fant jeg ikke oppskriften på en slik hals også.

Jeg valgte å strikke halsen ekstra lang slik at jeg kan brette den i to under bruk. Da blir den ekstra varm. Dette er en skikkelig «boltre-seg-ute-hals», og blir nok god å ha på kalde vinterdager. Da jeg prøvde på halsen før jeg hadde dampet den ble den møtt med en god latter fra publikummet. Nå er jo jeg som kjent mest opptatt av komfort så litt latter bryr jeg meg ikke om. Den ble heller ikke så aller verst når jeg brettet den i to heller.

I oppskriften legges det opp til at halsen skal toves. Jeg hadde ikke lyst på en tovet hals så jeg strikket halsen min i tynnere garn og med tynnere pinner. Jeg er blitt skikkelig glad i bladmønster, og det vises på prosjektene jeg har hatt på pinnene i høst.   

Pinner: 3,5
Garn: Dalegarn Royal Alpakka
Farge: Gress grønn
Oppskrift: Herlig hals/Cozy cowl

Ravelry