Mitt første strikke prosjekt

Etter oppfordring fra Tilflukt har jeg tenkt å fortelle om hvordan jeg lærte meg å strikke. Da jeg gikk på barneskolen skulle min mor lære meg å strikke. Vi hadde hatt litt strikking på skolen, men det var dårlig med strikkeutførelsen. Jeg strikket da ved å kaste over. Min mor som selv ikke er noen stor strikker kom med en oppgitt kommentar: "Du kommer aldri til å lære å strikke" (den som ler sist, ler best). Jeg skjønner henne forsåvidt godt. Det gikk ikke akkurat unna for å si det sånn. Vi skulle blant annet strikke et pannebånd på skolen. Mitt ble dobbelt så tynt som alle andres på grunn av at jeg satt der og kastet med garnet. Jeg trengte bare noen år på meg, for det gikk ikke lenge før jeg "ut av det blå" strikket som bare det, uten kastene. Plutselig var det som om noe kastet på meg strikkeegenskapene. Nå husker jeg ikke engang hvordan en strikker med å kaste over. Jeg husker jeg bestemte meg for å gå inn for strikkingen av den grunn at jeg ikke hadde noen andre som kunne strikke til meg. Da måtte jeg lære det selv, for strikkede plagg det var da og er nå en nødvendighet. Jeg bestemte meg også for at jeg måtte strikke noe jeg ville strikke, for skulle jeg strikke et kjedelig skjerf kom jeg til å bare gi opp. Jeg fant meg derfor noe som jeg hadde virkelig lyst til å strikke. Resultatet ble da ikke så værst, og jeg kommer nok aldri til å gi fra meg dette. Jeg begynte med luen og gikk videre til genseren. Etter som jeg husker fikk jeg vel litt hjelp til monteringen, men det er vel lov når en går første året på videregående og har strikket sin første genser. For å fullføre hele settet brukte jeg vel noen år, men det ble da ferdig.