Ribbestrikket garnslanking

Jeg lovte tidligere i år å holde mine blogglesere oppdatert på hvordan det går med garnstoppen og garnslankingen min. Det går fortsatt over all forventning og jeg har nå begynt på min tiende måned uten garnkjøp til eget lager. Det er faktisk veldig morsomt å holde på med dette og jeg føler at jeg får brukt kreativiteten min på en helt annen måte enn tidligere. Selv om jeg ikke kjøper garn stopper det meg ikke i å kjøpe andre hobbysaker. Jeg har for eksempel kjøpt noen veldig flotte bøker i løpet av året. En av dem har jeg nevnt tidligere, nemlig Solveigs vantar. To andre bøker jeg har invistert i dette året er den populære Marius strikkebok og boken The knitters handybook of top-down sweaters av Ann Budd. Alle disse bøkene er virkelig verdt å investere i og verdt hver krone spør du meg. Alle er veldig kjekke oppslagsverk et gode verktøy om man har et garnlager som trenger å slankes. 

 

 

Sist jeg skrev et innlegg om garnstoppen min nevnte jeg at jeg hadde mye nøstebarngarn som lå og irriterte samvittigheten min. Nå har jeg fått brukt litt av dette garnet til noe nyttig, og har dermed kvittet meg med en del årgangsgarn. Noen strikkeprosjekter er vanskelig å få tatt fine bilder av uten modell, men siden modellen ikke var tilgjengelig måtte jeg gjøre en ekstra liten innsats for å ta fine bilder av mitt siste nøstebarnprosjekt.

Prosjektet jeg strikket av lagergarn denne gangen var en ribbestrikket bukse til mitt yngste fadderbarn. Hun har en som ligner ganske mye fra før, men det skader ikke å ha to ullbukser i den alderen. Disse ribbestrikka buksene har vært veldig populære hos både mottakere og foreldre. De er ikke så spennende å strikke, men de er utrolig kjekke plagg.



 

 

Båndet i livet er strikket i i-cord teknikk, et enkelt bånd å strikke samtidig som det er elastisk.

 

Selv om jeg bare brukte 140 gram garn på denne buksen ble jeg kvitt alt garnet i denne fargen. Jeg byttet nemlig bort resten av garnet og fikk en wollmeise tilbake. Et veldig kjekt bytte for min del.

 

Garn: To-tråds fra nøstebarn. En tråd syrin og en tråd lilla.  

Pinner: 3,5

Størrelse: ca 3 år.

 

Buksen er strikket litt på innfallsmetoden, selv om jeg har tatt utgangspunkt i oppskriften på ribbestrikka bukse i boka strikk til nøstebarn.

 

Ravelry





Jobber med saken

I forrige innlegg snakket jeg om det å ta bilder og at jeg måtte forbedre meg når det kom til å ta fine bilder av strikkeplaggene mine. Når jeg er ferdig med et strikkeplagg er jeg ofte så ivrig til å vise det frem på bloggen at været ofte skremmer meg bort fra å ta fine bilder. Ja, jeg bor jo i Trøndelag så været er ikke alltid på fotografenes side. I dag hadde jeg imidlertid bestemt meg for å trosse vær og vind for å ta fine bilder av det jeg har strikket ferdig. Når det kommer til antall innlegg på bloggen i det siste kan det se ut til at strikkepinnene ikke får kjørt seg, men det gjør de altså. Har imidlertid begynt på julegavene så det er ikke alle bildene som kan vises frem her. Jeg mistenker nemlig at flere av julegavemottakerne er innom og smugkikker her iblant uten å legge igjen spor etter seg. Siden jeg i dag gikk inn for fotografoppgaven med liv og lyst har Hunter vært min beste venn i dag. Jeg synes nemlig at de fineste bildene er de som er tatt ute.

 

 

Dagens strikkeprosjekt har vært et par votter. Ja, jeg strikker andre ting enn votter også, men må nok innrømme at jeg er en vottemaniac. Tidlig på dagen i dag var ikke vottene ferdig, men siden fotograferingsentusiasmen var på topp valgte jeg å ta med det halvferdige prosjektet ute for å foreviges.

Da hele votteprosjektet var ferdig var dessverre værgudene enda mindre med meg enn tidligere på dagen. Allikevel tok jeg på meg regnkåpen og mine nå godt brukte Hunterstøvler og gjorde meg klar for nok en innsats med kameralinsen. Rekvisitter kan være vel og bra, men også forstyrrende elementer. Da jeg viste frem vottene til pappa fant jeg imidlertid fort ut at for å unngå forvirrede blogglesere var det nødvendig å ta med seg minst en rekvisitt under billedtakingen.

Noen av dere, eller for min del håper jeg mange av dere, allerede har skjønt at vottene jeg strikket hadde babooshkadukker på seg. Min far skjønte imidlertid ikke det før jeg tok frem en ordentlig russisk dukke og plasserte ved siden av strikketøyet. På grunn av våte omgivelser fikk ikke dukken være med på andre bilder enn de som ble tatt under tak, i dette tilfellet med veranda som tak. Kanskje ikke den fineste plassen å ta bilder på, men fargene på vottene kommer i hvert fall godt frem. Litt rustikk har vel heller ikke skadet noen når det kommer til å vise frem strikkeprosjekter.

Andre ganger kan rekvisitter brukes for å få frem fargene i prosjektet på en bedre måte. Inspirert av høsten valgte jeg derfor å ta med rognebær på noen av bildene. Litt vel arrangert kanskje, men uansett så synes jeg fargen på rognebærene og vottene passet godt sammen.

Eller er det enkle det beste i dette tilfellet også? Det handler vel litt om smak og behag som så mye her i livet. I hvert fall ble disse vottene ferdige på null komma niks. Jeg la opp til de i går, og i dag ble de ferdig. Morro strikk. Jeg har jo en forkjærlighet for babooshkadukker så disse vottene var et prosjekt som før eller senere måtte komme på pinnene mine. Til ære for høsten valgte jeg å strikke disse i okergul og hvit. Jeg har jo forbausende nok blitt mer positiv til gul i løpet av dette året. Eller den positive trenden har måttet begynt tidligere fordi jeg har jo fremdeles til gode å kjøpe garn i år noe som betyr at garnet allerede var i lageret mitt. Ja, jeg er ganske stolt av at jeg nå har startet på min niende måned uten å kjøpe garn.

Oppskriften fant jeg gratis via ravelry: Maatuskat.

Pinner: 3,5

Garn: Pt5, det gikk med mindre en 50 gram av hver farge. Jeg har ikke veid prosjektet enda siden det ligger til tørk.

Ravelry

Dagens lys

Er det noe jeg har lært i disse årene som blogger er at kvalitetene på bildene man legger ut på bloggen er viktig. Både for å fange leserne, men også for å rettferdiggjøre strikkeplaggene. Jeg merker jo selv hvor fanget jeg blir når folk legger ut flotte bilder av det de har produsert. Det er vel en grunn til at dette sjalet derfor ikke har sett dagens lys i bloggsammenheng før nå. Sjalet ble gitt bort som julegave jula 2011 så jeg må innrømme at det ikke kun er bildekvaliteten sin feil at det ikke er fremvist før nå. Må nok krype til korset og innse at glemsomheten tok meg også oppi både flytting og mere til. 

Mitt forrige dream stripes ble foreviget med bilder i flotte naturomgivelser. Sjal nummer to måtte imidlertid greie seg med å bli fotografert mens hybelvenninnen og mottakeren var ute av leiligheten. Ingen levende modell denne gangen, kun en lys lilla vegg, en dør og en seng til rekvisitter.



Siden jeg ble så fornøyd med mitt eget sjal strikket jeg et i samme garn, men med røde striper fremfor lilla som mitt eget innehar. Jeg har brukt sjalet mitt veldig mye, og jeg ser at det også er jevnlig i bruk hos innehaveren av red stripes sjalet. Et mykt, varmt og deilig sjal.

Oppskriften på denne sjalet ligger gratis ut på ravelry.

Garn: Drops Alpacka. Det gikk med litt over et nøste med grått, og i overkant av et halvt nøste rødt.
Pinner: 3.5

Ravlery

Kosmea

Da er det på tide å blogge litt igjen. Jeg synes det er veldig morro at flere av dere kommenterte det forrige innlegget om garnstoppen min. Det motiverer meg til å fortsette, og det inspirerer meg til å fortsette å dele mine erfaringer og oppdatteringer. Apropo garnstopp så kan jeg jo i samme slengen ta med at siden sist har jeg vært ut på reise og bestått min kanskje største garnstoppprøvelse i løpet av året. Staheten lenge leve sier nå jeg, det ble heldigvis ikke med noe garn hjem til lageret og jeg kan puste lettet ut. Motivasjonen for å nå mitt mål var også denne gangen større enn å falle for fristelsen.

Jeg fortsetter også med mitt vottemaraton. Jeg har perioder der jeg er helt på vottekjøret. Morro er det jammen meg også. Når jeg tenker meg om så tror jeg at jeg skal legge opp til et nytt par allerede i morgen, det har jo tross alt gått to uker siden jeg strikket votter sist. Er nesten slik at man får abstinenser.

Dette vottemønsteret heter Kosmea og er hentet fra Solveig Larssons bok som jeg tidligere har snakket varmt om i bloggen (her og her). For nye lesere heter denne boken Solveigs vantar, og er som et votteleksikon å regne i mine øyne. 

Disse vottene er også strikket i finull på pinne 2,5. Til disse vottene gikk det med 62 gram garn. Jeg valgte å ha en kontrasfarge på bården nederst. Synes det frisket opp vottene. Litt gult er jo faktisk ganske fint og jeg skal si det selv. Og dette kommer fra selveste frøken anti-gul, helt utrolig. På borden strikket jeg en omgang vrang, en omgang rett og en omgang vrang. Deretter strikket jeg fire omganger rett før jeg begynte på mønsteret. Etter at mønsteret på borden var ferdig strikket jeg til hele borden var 6 cm. Så begynte jeg på hovedmønsteret.

Disse vottene går inn i min egen vintergarderobe. Jeg ser jo at den garderoben allerede er av en bra størrelse, men en frossen dame som meg trenger jo også mye ull i vintergarderoben. Kjenner jeg meg selv rett kommer den også til å øke ytterligere, også på vottefronten. Kan jo tenkes at noen av mine nærmeste er heldige å får et par også da, men jeg er ganske så ivrig på å beholde vottene selv om jeg synes de blir lekre.

Ravelry

Halvårsrapport

De som har lest bloggen min en stund har vel fått med seg at jeg har kjøpestopp på garn i 2012. Siden det nå har gått et halvt år har jeg tenkt å dele med dere hvordan det har gått hittil og hvilke tanker jeg har gjort meg underveis i prosessen.

Først og fremst kan jeg stolt meddele at jeg ikke har kjøpt et eneste nøste garn i 2012. Jeg er skikkelig stolt av meg selv. Jeg hadde aldri trudd at jeg skulle klare så lang tid uten å kjøpe garn da jeg begynte. I begynnelsen satte jeg meg et mål om først en måned, så tre måneder osv. Innerst inne hadde jeg et mål om å greie et helt år, men i begynnelsen sa jeg det ikke til noen i redsel for å sprekke. Nå har jeg imidlertid sagt det til så mange at nå blir det en stor personlig skuffelse om jeg ikke greier det. I slutten av denne uken reiser jeg på ferietur, og blir nok da utsatt for min største prøvelse i dette garnstopp prosjektet. Greier jeg å holde meg unna garnkjøp den uken er jeg sikker på at jeg greier resten av året også. Det som redder meg er jo både motivasjonen til å nå målet mitt, også skal jeg bytte julekalender med ToneM. Da kan jeg jo kjøpe garn til henne på ferietur, og får nok da dekt mitt garnsug.

Tidlig i år fikk jeg noen nøster i garn i gave. Det var hyggelig det, men det passet litt dårlig i forhold til mitt garnslankeprosjekt. Det jeg gjorde da var å gi bort tilsvarende mengde med garn som jeg fikk. Bonussøsteren satte nok veldig pris på min stahet akkurat da. Mange av mine enkeltnøster er også blitt omformet til humorskjerf. Kjekt å kunne kvitte seg med garn man selv aldri kommer til å bruke. Som vist frem på bloggen har jeg ikke strikket noe mindre i år i forhold til årene før.

Da jeg begynte med dette garnslankingsprosjektet var jeg jo redd for at jeg kom til å miste strikkemotivasjonen. Det har imidlertid ikke skjedd. Jeg koser meg veldig med strikkingen om dagen, og savner faktisk ikke å få nytt garn inn i lageret. Det har blitt en vane å strikke ut i fra det jeg har liggende i stedet. Håper jeg kan ta med meg denne gode vanen også i 2013, selv om jeg da kommer til å kjøpe garn.

Jeg kommer nok til å være mer bevist på hvilket garn jeg kjøper når jeg er ferdig med dette året. Til min store overraskelse har jeg funnet ut at gult garn er veldig praktisk å ha litt av i garnlageret. Dette forutså jeg virkelig ikke da jeg begynte å slanke lageret. Jeg har kommet frem til at gult faktisk frisker veldig opp plagg, og da spesielt barneplagg. Det var vel det yngste fadderbarnet mitt som bidro til denne oppdagelsen da hun forelsket seg totalt i et par votter der gult hadde en sentral rolle. Så i 2013 kommer jeg nok til å kjøpe noen nøster med gult garn, i hvert fall for å ha som kontrast i for eksempel votter. De garnsortene jeg ser at jeg med fordel kan ha litt i lageret er finull fra rauma, nepal fra drops samt garn til tovede votter.

Garn som jeg trenger mindre av er to-tråds ullgarn som to-tråds fra nøstebarn og new zealand lammeull. . Bildet nedenfor er tatt i 2009. Jeg kan konstatere at jeg desverre har mye av dette garnet liggende fremdeles.

Babyull er også noe jeg i fremtiden kun bør kjøpe til bestemte prosjekter siden garnet har en tendens til å bli liggende lenge hos meg. Sokkegarn er også noe jeg virkelig ikke trenger mer av. Dette garnet er vel det mest urørte i hele lageret. Må nok angripe dette garnet i løpet av høsten.

Jeg har for tiden mange prosjekt i tankene. En av planene mine er å få slanket bort en del babyull, og angripe den store haugen med to-trådsull. Djevelluer er et av prosjektene jeg har tenkt å slanke babyullhaugen med. Jeg har også lagt opp til Rosett i babyull. Et hett tips er at Rosett nå finnes som gratis nedlastning på dalegarn sine hjemmesider. Jeg ga tidligere i år også bort en del smårester i babyull til ei dame som strikket for Amandaprosjektet.  Når det kommer til to-trådsullen har jeg planer om å strikke en slik variant av nøstebarntunika til meg selv, fargen jeg skal strikke i er blåbærblå. Yngste fadderbarn skal også få seg en ny ullbukse til høsten har jeg tenkt.  Jeg har byttet til meg noe shetland soft i fargen pixie. Av dette garnet har jeg planlagt å strikke en genser til meg selv. Har ikke funnet det perfekte mønsteret enda så garnet ligger bare og venter på at et mønster skal dale over meg.  Mitt "luksusgarn" wollmeise skal jeg strikke noen flere forenklede Harunier av.

Sånn ellers er garnstatusen slik at jeg hittil i år har strikket opp 3764 gram garn. Alt fritidsgarnet er borte, og mesteparten av østlandsgarnet og eskimogarnet er også forsvunnet. Nepallageret er blitt såpass mye mindre at jeg "sparer" litt på resten. Jeg må være litt strategisk og fordele favorittene litt utover året. De plaggene jeg er mest fornøyd med å ha slanket lageret med er Jackie, Marius med ribb,  Lille clementine.

1710 gram av lagergarnet er gitt bort til ulike formål. Alle "håpløse" enkeltnøster er dermed forsvunnet fra lageret, og jeg sitter igjen med stort sett kun fint og brukbart garn. Innkjøp er lik null, og jeg klapper meg fornøyd på skulderen.  

Finland eller Vörå

Det som er flott med å ha en egen hobbyblogg er at man blir klar over at også andre har hobbyblogger rundt omkring. Internettverden er virkelig en utømmelig og gigantisk inspirasjonskilde for meg når det kommer til min store lidenskap strikking. For de som har fulgt denne bloggen en stund er det ingen stor hemmelighet at jeg er veldig glad i å strikke votter. Det medfører naturlig nok at jeg også lar meg inspierer når jeg ser nydelige strikkede votter som vises frem i ulike blogger rundt omkring. En av de mange som jeg har latt meg inspirere av er Pinneguri. En av de tingene som jeg har fått øynene opp for takket være pinneguri er boken Solveigs vantar (Ravelry link).
Bare for å ikke overdrive noe videre vil jeg beskrive denne boken som vottebilbelen. Det er en tykk bok med et utvalg av flotte votter jeg aldri har sett maken til. Det store problemet med boken er at det er alt for mange fine mønstre, noe som gjør det vanskelig å velge ut hvilke man skal strikke. Boken er hovedsakelig bygd opp med diagrammer, og det er enkelt å gjøre endringer i mønstrene om man ønsker det. Er da kanskje en fordel å ha strikket noen par votter før man begynner med mønstrene slik at man skjønner prinsippet med blant annet hull til tommel.

De første vottene jeg strikket fra denne boken heter Finland, eller Vörå. Etter litt Googling fant jeg ut at Vörå  er en by i Finland noe som forklarer at mønsteret har ulike navn på ulike språk.

Vottene er strikket i finull. Det er et av mine absolutt favorittgarn til votter. Har sagt det før, men gode ting kan godt gjentas. Årsaken til det er som tidligere innprintet at vottene blir lett tovet i bruk. De holder derfor godt på varmen selv om de blir fuktige. Mine votter i finull har etter voldsom lek i snøen med bonustantebarn i hvert fall bestått testen. Vottene ble så fine at mamma overtok de etter at første vott var ferdig. Det er morro å strikke ting som folk forelsker seg totalt i. Vottene er strikket på pinne 2,5 noe som var en stor overgang etter 11 par tovede votter på pinne 5 og 6. Det gikk med totalt 58 gram finull til dette paret. Finullen er så dryg så om man strikker i forskjellige farger kan man få mange flotte votter ut av flere enkeltnøster. Kjekt restestrikk prosjekt med andre ord. Her er vottene mine på ravelry.

Jeg har allerede strikket et par til fra denne boken, og flere blir det garantert. Jeg kjøpte boken min her. Jeg har også en annen inspirerende vottebok liggende. Den fikk jeg av en annen stor vottestrikker, og kjempe inspirasjonskilde for meg Vilma. Boken jeg nå snakker om heter Latvia mittens. Her er mønstrene i boken på ravelry. Er utrolig mange fine votter i den boken også. Kanskje det må bli et sommerferieprosjekt å strikke et par votter fra den boken.

Denne måneden har jeg faktisk kun strikket votter. Jeg har nesten slanket garnlageret med 1kg med kun vottestrikk denne måneden. Det hjelper jo selvsagt på vekten at de fleste vottene er tykke tovede votter. Dere får med andre ord forberede dere på mange votter fremover. Når det kommer til prosjekt garnslanking går det strålende. Seks måneder og jeg har ikke kjøpt et eneste nøste med garn. Jeg koser meg ikke noe midre med strikkingen, heller tvert i mot. Det er gøy å trylle fram flotte produkter fra garn man allerede har liggende hjemme.

Vottedilla

Det har vært litt stille på bloggen i det siste, men det betyr ikke at pinnene ikke får kjørt seg. Jeg er inne i en ekstrem dilleperiode; Vottedilla. Det begynte med at jeg fikk en ønskebestilling på tovede barnevotter fra min bonussøster. Jeg har nå strikket 7 par som skal til bonussøstergjengen og et par som mitt yngste fadderbarn har meddelt at er hennes. Jeg skal strikke noen få par til før jeg viser de frem i bloggen. Innimellom dette har jeg strikket meg et par Mariusvotter for avveksling.

Tovede votter strikkes jo på tykke pinner, så jeg går sakte men sikkert nedover når det kommer til pinnestørrelse. Jeg prøvde å gå fra pinne 7 til pinne 2,5 for en tid siden og det ble en stor forandring gitt. Nå gikk jeg bare fra pinne 6 til pinne 4 og det fungerte bra. Nå er jeg imidlertid klar for større utfordringer og har tatt frem den flotte boken Solveigs vantar. Det er utrolig mye fint i den boken, og jeg anbefaler dere alle å gå innom Pinneguri sin blogg for mer inspirasjon. Hun har strikket mange flotte par fra denne boken. Problemet nå blir bare å velge ut hvilket par jeg skal strikke først.

Så over til sakens kjerne; Mariusvotter. Oppskriften på disse fant på her via kjekke hobbyvenniner.

Vottene er strikket i storfavoritten Nepal fra Drops. Pinnestørrelsen var som tidligere nevnt 4. Det gikk med 72 gram til vottene. Jeg strikket den minste størrelsen siden jeg har så små hender. De passet da perfekt. Fargene er lilla (selvsagt), hvit og grå.

Siden vi er inne på Mariusmønsteret vil jeg benytte anledningen til å gratulerer flotte Daria med at hun skal bidra med to bilder i en ny bok om mariusmønsteret. Det er ikke overraskende for hun har strikket de vakreste mariusproduktene, og hun er kjempe flink til å legge ut flotte bilder. Anbefaler dere et besøk til den bloggen. Og gjett om jeg skal være tidlig ute med å kjøpe boken, gleder med som en unge allerede. Dette mønsteret er og blir en favoritt hos meg. Det er jo ikke lenge siden jeg strikket meg Marius med ribb igjen. Et flott og enkelt mønster som aldri går av moten.



Jackie

Et nytt prosjekt er felt av pinnene, og jeg er i ekstase. Jeg har rett og slett en ting for gensere. Får aldri nok strikkede gensere. Når pappas umiddelbare reaksjon er "oi den var fin" når jeg kommer inn i rommet med ny strikket genser, vil jeg si at den har passert godkjenningskontrollen og vel så det. Er for så vidt helt enig med pappa her, jeg er veldig fornøyd.

Jeg har i grunnen ikke vært så begeistret for fletter før, men denne gangen var det kjempe gøy å stikke fletter. Flettene gjorde at jeg følte prosjektet vokste kjapt, noe som alltid er en fordel. Strikkelysten har ikke vært helt på topp i det siste, men med denne genseren er den kommet igjen for fullt.

Genseren er strikket på tykke pinner, nærmere bestemt pinne 7. Store deler av halsen er strikket på pinne 5. Dette var derfor et kjapt prosjekt.

Drops sine oppskrifter er ikke alltid de beste. Det har både jeg og andre strikkere erfart. Denne oppskriften var imidlertid godt skrevet. Oppskriften heter Jackie som overskriften sier. Jeg har ikke gjort så fryktelig mange endringer i forhold til det opprinnelige mønsteret, men noen få har det blitt. Jeg strikket ermene en flette lengre, og bolen to cm lengre enn oppgitt. Rundfellingen improviserte jeg også da jeg ikke var helt fornøyd med drops sin. Den er allikevel ganske lik drops sin felling. Jeg strikket halsen fire cm kortere enn oppgitt, også valgte jeg å strikke siste del av halsen med pinne 7 istedet for pinne 5. 

Genseren er strikket i nepal fra drops, et veldig mykt garn. Veldig godt å strikke med, og plaggene blir nydelig å ha på. Eneste ulempen med garnet er at det loer ganske mye. Har ikke opplevd denne loingen når jeg har strikket små plagg, men merket det veldig godt på et større plagg. Loing eller ikke, jeg elsker uansett genseren og mye av det er takket være garnet.

Ikke noe strikkeplagg uten den berømmelige prikken over i'en.

Ravelry

Same procedure as last year

Da viser kalenderen nok en gang at det er fjerde mai. Tradisjonen tro betyr det at en av mine aller beste venner fyller år igjen, og at det er på tide å vise frem årets bursdagsgave. Nina er en av mine hyppigste bestillere når det kommer til strikkeplagg, og dermed kanskje den enkleste å gjøre fornøyd på bursdagen. Hennes takknemmelighet over strikkeplagg er det få som overgår. Det er veldig hyggelig å få slike flotte tilbakemeldinger på det man strikker. Jeg må ærlig innrømme at jeg har observert det synkende antallet lesere og kommentarer på bloggen min den siste tiden. Selvsagt synes jeg det er synd, og skulle ønske jeg kunne lokke til meg litt lesere igjen. Jeg er imidlertid veldig takknemlig og glad for de leserne jeg har, og setter pris på alle som en. Når det er sagt er det også veldig hyggelig å få positive tilbakemeldinger på det man lager gjennom øyekontakt. Da dagens bursdagsbarn fikk overlevert sin var kommentaren fra den fornøyde mottaker at: «Jeg tror ikke det er mulig toppe denne bursdagsgaven Hanne». Slik respons varmer og gir meg motivasjon til å strikke videre, og fortsette å vise frem mine plagg også her i bloggen.

På ønskelisten i år sto nøstebarntunika høyest. Jeg har strikket en slik tunika før, men valgte å gjøre litt flere endringer denne gangen i forhold til forrige gang. Jeg ble veldig fornøyd med endringene jeg gjorde. Så fornøyd at jeg skal strikke en ny til meg selv også. Jeg la opp maskeantallet som tilsvarte den minste størrelsen. Jeg valgte imidlertid å strikke tunikaen noe lengre (str m/l) enn den minste størrelsen. Jeg felte også to masker mer enn opprinnelig. Jeg ble ikke helt komfortabel med ermene på min forrige tunika så derfor strikket jeg korte ermer på denne. Det fungerte ypperlig. Strikket 8 omganger før jeg satte de og begynte med raglanfellingen. Jeg felte også mange flere masker i halsen enn det som sto i oppskriften. Liker ikke så stor halsåpning som jeg føler det er på min forrige tunika. Denne tunikaen dekorerte jeg også med noen heklede blomster. Synes denne lille vrien var fin, og pyntet opp et ganske så enkelt og nøytralt plagg.  

Det er ikke dagens bursdagsbarn, men undertegnede som poserer så elegant på dette bildet (bildet er ikke tatt nå, tunikaen har vært ferdig en stund. Følte for å presisere det på grunn av all snøen. Selv om det er meldt snø over hele landet i dag).

Garn: New Zealand lammeuld
Vekt: 115 gram
Pinne: 5
Farge: Turkis
Oppskrift: #1952 Tunika i 2-tråds merinoull i Strikk til nøstebarn


Ravelry

Dagens antrekk ble nøstebarntunika for bursdagsbarnet, i hvert fall så lenge hun var på jobb. Det var vel ingen tvil om at den falt i smak, og det er vel også bare å ha pinnene i nærhet skal ta bursdagsbarn seriøst. «Jeg gleder meg til å finne ut hva jeg ønsker meg til neste gang jeg». Og som den trofaste venn jeg er, er jeg selvsagt alltid berett.

Gratulerer så mye med dagen Nina

Haruni i forenklet variant

Etter både mye fram og bakoverstrikk er jeg endelig kommet i mål med min forenklede versjon av Haruni. Når jeg nå sitter her med et nytt sjal  rundt halsen må jeg innrømme at det faktisk var verdt alt slitet. Oppskriften var veldig godt skrevet så jeg har kun meg selv å takke for at jeg brukte så lang tid, og måtte rekke opp en del underveis. 

Garnet jeg har brukt for  å strikke dette sjalet er wollmeise. Det er mitt absolutte favoritt garn når det kommer til sjalstrikk. Sjalene blir så utrolig myke og deilige i dette garnet. Fargene til wollmeise er også helt etter min smak. Kan ikke få sagt det nok, men jeg elsker slike skarpe og klare farger. Fargen jeg brukte til dette sjalet var lavendel. 

Jeg strikket sjalet på pinne 3,5. I den opprinnelige oppskriften skal det også være mønster der jeg har strikket glattstrikk (mønster A i oppskriften). Jeg synes sjalet faktisk blir mye finere i glattstrikk, men nå er jo jeg en enkel sjel. Jeg økte i alt fire masker på rettsiden, altså hver andre omgang helt til jeg hadde 249 masker. Oppskriften forklarer godt hvordan man kan enkelt kan strikke et større sjal, men jeg hadde kun et nøste wollmeise i denne fargen og da valgte jeg å øke kun til 249 masker. Jeg økte slik: tre masker rett. Øk en rett (vridd). Så strikket jeg til midtmasken og økte med et kast foran og etter midtmasken. Siste økning gjorde jeg når det stod igjen tre masker, økte da på samme måte som første økning. 

Den store prikken over I'en og det nydelige med dette sjalet er jo mønsterbodren nederst på sjalet (mønster B i oppskriften). Nydelig bladmønster, som det er viktig å være konsentrert om når det kommer til tellingen av masker. På grunn av morsomme tv-program ble det en del bakoverstrikk underveis når jeg begynte på denne borden. Jeg har planer om flere slike sjal og har troen på at det da skal bli enkelre.

Jeg valgte å felle av med hekling. I oppskriften er det beskrevet både felling med hekling og I-cord. Synes det ser litt avansert ut med de små taggene etter heklingen så jeg angrer ikke på at jeg valgte å felle av slik.

Til mitt sjal gikk det med 131 gram wollmeise. Oppskriften finnes gratis her.

Ravelry.