I forrige innlegg snakket jeg om det å ta bilder og at jeg måtte forbedre meg når det kom til å ta fine bilder av strikkeplaggene mine. Når jeg er ferdig med et strikkeplagg er jeg ofte så ivrig til å vise det frem på bloggen at været ofte skremmer meg bort fra å ta fine bilder. Ja, jeg bor jo i Trøndelag så været er ikke alltid på fotografenes side. I dag hadde jeg imidlertid bestemt meg for å trosse vær og vind for å ta fine bilder av det jeg har strikket ferdig. Når det kommer til antall innlegg på bloggen i det siste kan det se ut til at strikkepinnene ikke får kjørt seg, men det gjør de altså. Har imidlertid begynt på julegavene så det er ikke alle bildene som kan vises frem her. Jeg mistenker nemlig at flere av julegavemottakerne er innom og smugkikker her iblant uten å legge igjen spor etter seg. Siden jeg i dag gikk inn for fotografoppgaven med liv og lyst har Hunter vært min beste venn i dag. Jeg synes nemlig at de fineste bildene er de som er tatt ute.
Dagens strikkeprosjekt har vært et par votter. Ja, jeg strikker andre ting enn votter også, men må nok innrømme at jeg er en vottemaniac. Tidlig på dagen i dag var ikke vottene ferdig, men siden fotograferingsentusiasmen var på topp valgte jeg å ta med det halvferdige prosjektet ute for å foreviges.
Da hele votteprosjektet var ferdig var dessverre værgudene enda mindre med meg enn tidligere på dagen. Allikevel tok jeg på meg regnkåpen og mine nå godt brukte Hunterstøvler og gjorde meg klar for nok en innsats med kameralinsen. Rekvisitter kan være vel og bra, men også forstyrrende elementer. Da jeg viste frem vottene til pappa fant jeg imidlertid fort ut at for å unngå forvirrede blogglesere var det nødvendig å ta med seg minst en rekvisitt under billedtakingen.
Noen av dere, eller for min del håper jeg mange av dere, allerede har skjønt at vottene jeg strikket hadde babooshkadukker på seg. Min far skjønte imidlertid ikke det før jeg tok frem en ordentlig russisk dukke og plasserte ved siden av strikketøyet. På grunn av våte omgivelser fikk ikke dukken være med på andre bilder enn de som ble tatt under tak, i dette tilfellet med veranda som tak. Kanskje ikke den fineste plassen å ta bilder på, men fargene på vottene kommer i hvert fall godt frem. Litt rustikk har vel heller ikke skadet noen når det kommer til å vise frem strikkeprosjekter.
Andre ganger kan rekvisitter brukes for å få frem fargene i prosjektet på en bedre måte. Inspirert av høsten valgte jeg derfor å ta med rognebær på noen av bildene. Litt vel arrangert kanskje, men uansett så synes jeg fargen på rognebærene og vottene passet godt sammen.
Eller er det enkle det beste i dette tilfellet også? Det handler vel litt om smak og behag som så mye her i livet. I hvert fall ble disse vottene ferdige på null komma niks. Jeg la opp til de i går, og i dag ble de ferdig. Morro strikk. Jeg har jo en forkjærlighet for babooshkadukker så disse vottene var et prosjekt som før eller senere måtte komme på pinnene mine. Til ære for høsten valgte jeg å strikke disse i okergul og hvit. Jeg har jo forbausende nok blitt mer positiv til gul i løpet av dette året. Eller den positive trenden har måttet begynt tidligere fordi jeg har jo fremdeles til gode å kjøpe garn i år noe som betyr at garnet allerede var i lageret mitt. Ja, jeg er ganske stolt av at jeg nå har startet på min niende måned uten å kjøpe garn.
Oppskriften fant jeg gratis via ravelry:
Maatuskat.
Pinner: 3,5
Garn: Pt5, det gikk med mindre en 50 gram av hver farge. Jeg har ikke veid prosjektet enda siden det ligger til tørk.
Ravelry
