Mariusluer i ulike farger

Før jul hadde ble jeg helt hekta på mariusluestrikk. Jeg ble kvitt mye lagergarn på den måten, 430 gram for å være presis. Alle luene er strikket som baggyluer, men jeg har justert lengden litt på de. To av luene har jeg tatt i bruk selv, den blå og den hvite med mønster i petrol. Den luen i grå og rosa/plomme ble gitt bort i julegave, og de to siste luene ligger i gavekassen. Så om noen av mine nære og kjære ønsker seg en mariuslue, enten i hvit og rød eller grå og svart, til neste bursdag eller jul må de bare gi meg et lite hint. Hvert år har jeg jo så store planer om å strikke opp litt for å ha i gavekassen. Jeg har som regel en del liggende, men strikkerinene forsvinner fort ut av kurven gitt. 

 

 

Mønsteret begynner jeg å få i fingrene så det gikk veldig kjapt å strikke disse luene. Gode var de også. Jeg liker luer som er litt baggy slik at jeg får god plass til håret. For utseendet sin skyld valgte jeg å strikke rett maskene i vrangborden vridde. Vrangborden blir litt ekstra fin da synes jeg.

 

Det er nesten rart hvor mye et mønster kan endre seg bare man strikker i forskjellige farger. Jeg synes det er så morro å prøve seg fram og leke med farger.

 

 

 

Hver lue veier mellom 80-90 gram. Man trenger et nøste av hver mønsterfarge og to nøster av hovedfargen. Oppskriften fant jeg i Marius strikkebok. Alle luene er strikket i smart og rubin på pinne 3,5.

 

Ravelry

Det enkle med en piff

Når man faller for et strikkemønster kan det ha mange årsaker. Mønster er jo ofte noe jeg i hvert fall faller for. Noen strikkeplagg er imidlertid helt enkle og uten mønster. Farger kan også være en årsak til at jeg faller for strikkemønster. Denne gangen falt jeg for et strikkemønster på grunn av fasongen. Retroinspirerte plagg er noe jeg har fått mer og mer sansen for de siste årene. Onkel malsens kosebukse var derfor et prosjekt jeg bare måtte få fort på pinnene.

 

Selv om jeg har sansen for det enkle greide jeg ikke å dy meg så jeg måtte strikke inn litt mønster på buksen. Mønsteret er det samme som på denne tunikaen. Veldig kjekt at mønsteret gikk opp uten at jeg måtte justere med en eneste maske. Flaks kaller man vel slikt. Jeg strikket tre omganger glattstrikk etter rillene på for- og bakstykket før jeg startet med stjernemønsteret. 



 

 

Da jeg skulle strikke baken litt høyere måtte jeg tenke litt selv siden oppskriften var litt misvisende synes jeg. Savnet en instruksjon om hvor omgangen begynte fordi min omgang begynte tydeligvis ikke på samme sted som i oppskriften. Jeg kunne fort endt opp med å få en høyere bukse foran i stedet for bak. For å hindre hull etter snuingene på baken tok jeg opp en vridd maske der det var hull og strikket den sammen med neste maske.

 

Jeg strikket den minste størrelsen som skal passe nyfødt. Oppskriften er laget slik at beina skal passe akkurat til en nyfødt. Jeg syntes det så utrolig smått ut så jeg valgte å strikke på fire ekstra cm på beina. Om de blir litt lange til en nyfødt så tenker jeg det er bedre enn at den blir for kort før den i det hele tatt blir tatt i bruk.

 

Oppskrift: Onkel malsen kosebukse fra Malsen og mor

Garn: Shetland soft fra malsen og mor (grønn) og new zealand lammeuld

Farger: Pixie (grønn)

Pinner: 3,0 og 3,5

Vekt: 53 gram

 

Ravelry



Myke pakker med Haruni i

Under to juletre lå det to forenklede harunier fra meg i fjor. Er helt merkelig å skrive i fjor, men julen er forbi og vi har gått inn i et nytt år. Sjal synes jeg ofte kan bli litt langtekkelig å strikke, men du verden det er jammen meg verdt det når man først har strikket dem. I løpet av det siste året har jeg strikket tre forenklede harunier. Første gang rotet jeg litt med mønsterborden, men de to siste gangene gikk borden som en lek. Etter erfaring fra første sjal var jeg flinkere til å plassere maskemarkører mellom mønsterrapportene på de siste sjalene. Om man da strikker feil er det enklere å finne tilbake til hvor feilen ligger siden man kan regne ut hvor mange masker hver rapport skal inneholde.

 

Jeg liker så godt enkelheten i dette sjalet. I orginaloppskriften er det mønster også på den delen jeg har valgt å strikke i glattstrikk, men det synes jeg blir litt for mye av det gode. For meg er det nok med den fine borden. Jeg økte til 249 masker før jeg begynte med borden.

 

Jeg økte fire masker annenhver omgang (på rett omgangen) på denne måten: Strikket tre masker rett, økte en maske som jeg strikket vridd rett. Så strikket jeg til midtmasken og økte med et kast foran og etter denne masken. Siste økning gjorde jeg når det stod igjen tre masker, økte da på samme måte som første økning.

 

Når det er noe jeg liker har jeg lett for å henge meg litt opp i mønsteret og strikke flere av det. Det er vel noe mine faste lesere har erfart allerede. Jeg er blitt veldig glad i bladmønsteret på dette sjalet. Når man strikker noe flere ganger går det kjappere for hver gang siden man får mønsteret inn i fingrene. Et mål for det nye året må imidlertid være å finne flere flotte sjaloppskrifter. Det er jo så mange fine sjal der ute, også er det jo sjal kjempe deilige i bruk.

Sist gang jeg strikket dette sjalet valgte jeg å felle av med hekling. På disse to sjalene har jeg imidlertid valgt å felle av vanlig.

Oppskrift: Haruni
Garn: Wollmeise 100% merino
Farger: Kornblume (blå) og Petit poison nr. 5 light (rosa/lilla)
Pinner: 3,5
Vekt: 129 gram og 120 gram

Ravelry: Rosa sjal og blått sjal