Det enkle med en piff

Når man faller for et strikkemønster kan det ha mange årsaker. Mønster er jo ofte noe jeg i hvert fall faller for. Noen strikkeplagg er imidlertid helt enkle og uten mønster. Farger kan også være en årsak til at jeg faller for strikkemønster. Denne gangen falt jeg for et strikkemønster på grunn av fasongen. Retroinspirerte plagg er noe jeg har fått mer og mer sansen for de siste årene. Onkel malsens kosebukse var derfor et prosjekt jeg bare måtte få fort på pinnene.

 

Selv om jeg har sansen for det enkle greide jeg ikke å dy meg så jeg måtte strikke inn litt mønster på buksen. Mønsteret er det samme som på denne tunikaen. Veldig kjekt at mønsteret gikk opp uten at jeg måtte justere med en eneste maske. Flaks kaller man vel slikt. Jeg strikket tre omganger glattstrikk etter rillene på for- og bakstykket før jeg startet med stjernemønsteret. 



 

 

Da jeg skulle strikke baken litt høyere måtte jeg tenke litt selv siden oppskriften var litt misvisende synes jeg. Savnet en instruksjon om hvor omgangen begynte fordi min omgang begynte tydeligvis ikke på samme sted som i oppskriften. Jeg kunne fort endt opp med å få en høyere bukse foran i stedet for bak. For å hindre hull etter snuingene på baken tok jeg opp en vridd maske der det var hull og strikket den sammen med neste maske.

 

Jeg strikket den minste størrelsen som skal passe nyfødt. Oppskriften er laget slik at beina skal passe akkurat til en nyfødt. Jeg syntes det så utrolig smått ut så jeg valgte å strikke på fire ekstra cm på beina. Om de blir litt lange til en nyfødt så tenker jeg det er bedre enn at den blir for kort før den i det hele tatt blir tatt i bruk.

 

Oppskrift: Onkel malsen kosebukse fra Malsen og mor

Garn: Shetland soft fra malsen og mor (grønn) og new zealand lammeuld

Farger: Pixie (grønn)

Pinner: 3,0 og 3,5

Vekt: 53 gram

 

Ravelry