Emiliana

I fare for å gjenta meg selv er dette blitt året for sjalstrikk og å prøve ut nye garntyper for min del. Siste tilskuddet i sjalgarderoben er Emiliana. Jeg likte så godt metoden som Laurelie var strikket på at jeg rett og slett måtte ha et sjal til som lignet. Fasongen på det ferdige sjalet er også veldig kjekk synes jeg. 

Garnet jeg strikket dette i er Mini Sterk fra Du Store Alpakka. Jeg kjøpte garnet på strikketreffet i Narvik etter tips fra gode strikkevenninner. Du verden for et garn sier jeg. Dette er nok uten tvil det deiligste sjalet jeg nå har i garderoben. Ikke bare ble størrelsen helt perfekt, men sjalet er også utrolig mykt og deilig å ha på. 

Mønsteret er veldig enkelt å strikke og godt beskrevet. Det er ikke noe minus at det er ingen vrangmasker i oppskriften heller. Mosaikkmønster falt jeg for da jeg strikket Laurelie. Liker konseptet med to like omganger etter hverandre slik at en slipper å tenke så mye når en strikker.

Jeg sier meg veldig fornøyd med dette prosjektet. Det er jo også en sensasjon at jeg nå kun har rester igjen av garnet jeg kjøpte i Narvik. Klapper meg selv på skulderen for å bruke opp nyinnkjøpt garn.

Nå har jeg to stk ufoer som skuler bort på meg og vil bli prioritert. Jeg får se om jeg hører etter eller hva jeg finner på. Hvis jeg er smart hører jeg etter slik at det ikke blir evigheter til neste blogginnlegg.

Oppskrift: Emiliana
Garn: Mini Sterk
Farger: Grå (841) og Oker (858)
Garnmengde: 3 nøster av hver farge.
Pinner: Rundpinne nr 4

Ravelry

Laurelie

Noen ganger kommer en over oppskrifter som en bare MÅ strikke. Laurelie var en slik oppskrift for meg. Jeg ble nesten litt overrasket over meg selv der, fordi jeg er ikke så veldig god på miksing av ulike strukturer i ett og samme prosjekt. Dette sjalet var imildertid innafor og kom kjapt på pinnene etter at jeg oppdaget det på Ravelry.

Det flotte med dette sjalet var at det var veldig morsomt å strikke. Oppskriften var så godt formulert og det skjedde noe nytt underveis da mønsteret er delt inn i tre deler. Mosaikkmønsteret tok nok lengst tid å strikke, men var veldig morsomt. Lacemønsteret var også veldig logisk oppbygd synes jeg. Stor pluss til hun som har laget denne oppskriften altså. Jeg har funnet ut at jeg er følger heller skrevet mønster fremfor diagram, men det følger med begge deler i mønsteret.

Denne gangen var jeg også og rotet i skuffen som går under kategorien "fingarn". Valget falt på Wollmeise som har ligget lenge og ventet på det perfekte prosjektet.

I glansdagene da Wollmeise var nytt og spennende husker jeg at denne lillafargen (Ballerina) var veldig populær. Wollmeise var da litt vanskelig å få tak i og etter hvert begynte flere strikkedamer å etterlyse om noen ønsket å selge nøster med denne fargen. Jeg er jo som kjent veldig glad i lilla, men fikk ikke helt de gode vibbene av denne fargen. Siden den var så populær valgte jeg allikevel å tviholde på nøste mitt. Det måtte jo være noe i det da så mange ønsket denne fargen. Da jeg nøstet opp garnet skjønte jeg imidlertid hva de andre entusiastene snakket om. Fargen er jo bare så nydelig. Gjett om jeg var glad for at jeg beholdt nøstet og nå har strikket noe lekkert av det.

Det beste med Wollmeise er fargene synes jeg. Herlige skarpe farger. Resultatet blir også veldig mykt og pent. Ulempen med Wollmeise er at garnet deler seg lett.

Jeg var innom den lokale garnbutikken og kjøpte garn til neste prosjekt i dag. Det går jo mot Narviktreff nå og da må en ha et enkelt prosjekt med seg i bagasjen. Helt utrolig at jeg måtte kjøpe garn, men det ble nå en gang slik. Ofte at det skjer i grunnen.

Garn: Rohrspatz Wollmeise (Twin og 100% merinoull)
Vekt: 100 gram hvit og 75 gram lilla
Farger: Natural og Ballerina
Pinner: 3,5
Oppskrift: Laurelie 

Ravelry