Grønt er skjønt til nye verdensborgere

Jeg har strikket en ny jakke til en verdensborger som er ventet i november. Jeg har satt en knapp på 6. november siden det er en usannsynlig flott dag å ha bursdag på. 

Denne jakken var en fryd å strikke fra begynnelse til slutt. Snakk om kjapt prosjekt. 

Det fine med denne jakken er at den er strikket fra toppen og ned, og at man ikke trenger å ta frem synål bortsett fra når man skal feste tråder. Til og med stolpene strikkes på underveis noe som også er helt genialt etter min mening.

For dere som ønsker å prøve å strikke top-down mønster er dette en kjempe fin jakke å begynne med.  Det gikk som en lek å strikke denne, og den kan helt fint strikkes i glattstrikk. Det som var praktisk med å strikke mønster på denne var at det ble mindre omganger med vrangmasker. Det gjorde jo også at prosjektet gikk kjapt unna.

Jakken er strikket i tre-tråds merinoull fra nøstebarn. Angrer litt på at jeg ikke hamstret mer av dette garnet da de holdt på å selge ut farger for det er et veldig godt garn.

Som en fin avrunding på hele prosjektet valgte jeg å sy på prikkete knapper. Et plagg som er såpass enkelt i seg selv må tåle litt oppfriskning i form av spreke knapper. 

Jeg kom over dette mønsteret da jeg så FrkBadegakk sin flotte gule versjon. Den damen inspirerer meg stadig vekk. 

Ved forrige babyankomst i jakkemottakerfamilien strikket jeg en jakke som ble for liten før jeg i det hele tatt rakk å levere den. Nå har jeg tatt to forhåndsregler for at det ikke skal skje igjen. Jeg har strikket jakken før babyen er kommet og jeg har strikket den ekstra lang. Jeg håper derfor at denne jakken kan varme en skjønn liten kar gjennom hele vinteren vi har i vente. 

Oppskrift: Top-down seamless raglan baby sweater (garter ridge version)

Garn: 3-tråds merinoull fra nøstebarn
Farge: Gressgrønn

Vekt: 125 gram

Pinner: 3 

Ravelry

Malax

Da har jeg strikket meg nye votter til årets vintergarderobe. Tror jeg må begynne å se meg fornøyd med garderoben for i år nå. Jeg hadde jo "noen" plagg fra før også. Jeg har lenge ønsket meg noen kule votter i finull med mange farger. Trådfestingen har stoppet meg tidligere, men nå fant jeg ut at det var en for dårlig unnskyldning og kastet meg over garn og pinner.

Dette mønsteret heter som overskriften sier Malax og er hentet fra Vanteboken - Solveigsvantar. Dette er mitt tredje par fra denne boken og helt klart ikke det siste. Jeg har skrytt av denne boken i tidligere innlegg, men jeg gjør det gladelig igjen. Problemet med boken er bare at det er så fryktelig mange fine votter at det er vanskelig å bestemme seg for hvilke man vil strikke først. Mange av vottene i boken er slik at man kan eksperimentere med mange fargekombinasjoner, og ikke minst bruke mange farger i vottene. Synes det er litt stilig med votter i flere farger da de ser litt mer innviklet ut, men det kan være det er bare jeg som tenker slik.

Planen var å følge mønsteret, men etter at jeg begynte på vott nummer to fant jeg ut at jeg ikke hadde gjort det. Jeg hadde rett og slett hoppet over en rad med mønster. Jeg syntes vottene var litt korte da jeg skulle til å felle av så jeg strikket ferdig alt mønsteret og en ekstra omgang før jeg begynte fellingene. Selv ikke da ringte det en bjelle oppe i hodet som sa at jeg hadde lest mønsteret litt kjapt. Jeg fikk justert  de såpass at nå passer vottene meg perfekt. Nå har jeg kanskje litt liten hånd så ville anbefale de med litt større hender å følge mønsteret helt. På tommelen gjorde jeg også noen små forandringer. Det er det som er så genialt med Solveig Larsson sine votter at det er så enkelt å gjøre små endringer om man ønsker det.

Jeg gleder meg til å ta i bruk disse fordi jeg tror de kommer til å bli kjempe deilige etter at jeg har brukt de en stund. Da vil finullen toves litt og de blir kjempe varme. Det hjelper jo også på at de er strikket i mange farger, da blir de jo ekstre tette også.

Når det kommer til fargene er ikke de så overraskende har jeg funnet ut. i år har jeg virkelig vært stabil når det kommer til farger på strikkeplagg til meg selv. Okergul og lilla har vært to hits dette året noe bildet nedenfor også viser. Kjekt å kunne matche da.

Oppskrift: Malax fra Vanteboken - Solveigs vantar av Solveig Larsson.
Garn: Finull
Pinne: 2
Vekt: 56 gram

Ravelry 

Forbedring av en gammel favoritt

Jeg har lenge lett etter det perfekte luemønsteret noe dere som har lest bloggen en stund nok har fått med seg. Jeg har vært innom flere mønster, men har ikke helt funnet den perfekte luen. Jeg var lenge overbevist om at jeg hadde funnet den perfekte luen, men det var noe som gjorde at den ikke var helt perfekt. 

Jeg klarte ikke imidlertid å legge fra meg dette mønsteret i jakten på den perfekte luen. Det jeg har likt så godt med denne luen er at omkretsen på den passet så godt til mitt lille hode. Problemet med oppskriften er at den blir litt kort om man følger oppskriften. Før var ikke det et så stort problem for meg, men nå når håret har blitt lengre har jeg merket at den blir for liten.

Det at mønsteret er litt kort gjør ingen ting da det er veldig enkelt å forlenge det. Så det var det jeg gjorde, forlengte luen ved å strikke omgang 14 og 15 flere ganger enn oppskriften sier. Det som er litt morsomt med dette mønsteret er at luen kan sbrukes både på vrang og rettsiden. To luer i en rett og slett.

Jeg begynner å få noen slike luer på samvittigheten nå og når jeg først var i gang med luen til min egen vintergarderobe strikket jeg en til som skal være julegave. Jeg forlenget også den luen, men ikke så mye som jeg gjorde på den til meg selv. Det betyr at den luen skal passe til et enda mindre hode enn mitt, og mer enn det sier jeg ikke om den saken selv om jeg er ganske sikker på at mottakeren ikke er en ivrig bloggleser.

Jeg tror jeg kan si at ringen er avsluttet. Denne luen liker jeg og kan si at den er en favoritt. En eller annen gang satser jeg på at jeg også finner en annen lue som passer meg godt for å avslutte ensformigheten. Inntil da har jeg i hvert fall en fin, god og praktisk lue som kan holde meg varm i vinterkulden.

Oppskrift: Lue i kråkebollemønster av Bente Myhrer og Lilly Secille Brandal fra boka strikkelyst
Garn: Nepal
Garnforbruk: 80 gram.
Pinner: 5

Ravelry 

Vakumpakking av garn

Noen strikkebutikker vakumpakker garnet før de sender det fra seg. Dette synes jeg er en kjempe god ide da det er veldig plassbesparende. Om man har lite oppbevaringsplass til garnet er dette tipset også supert synes jeg. Ikke trenger man fancy utstyr heller, man trenger bare en helt vanlig brødpose og en støvsuger noe de fleste har i sine hjem. Det kan jo tenkes at noen av dere synes dette var et nyttig tips så jeg har derfor tenkt å vise dere hvordan jeg gjør dette.

1. Legg garnet i en pose. Jeg bruker brødposer.

2. Ta frem støvsugeren og la støsugeren suge opp posen med garnet på bunnen.

3. Sug til du har fått ut så mye luft du kan og knyt veldig stramt helt i enden slik at det kommer minst mulig luft inn i posen igjen.

Slenger til slutt på dette bildet for å illustrere at garnet faktisk tar litt mindre plass.

Jeg kommer nok ikke til å vakumpakke alt garnet mitt, men jeg kommer til å fortsette å gjøre det når jeg skal sende garn i posten.

Ønsker alle ei riktig fin helg. Pinnene går jevnt og trutt for tiden og vi får se på om ikke noe kan vises frem her snart også.

Prosjekt orden

Inspirert av dette innlegget hos min favoritt hobbyblogger Monstermønster har jeg i sommer gått til innkjøp av en PAX garderobe fra IKEA for å skape litt orden i hobbyutstyret mitt, og ikke minst skjule det når det ikke er i bruk. Det har vist seg at jeg begynner å få en god del utstyr etter hvert og da er det greit å få ordnet opp slik at man faktisk ser hva man har.

Monteringen av garedrobeskapet var vel et kapittel for seg selv og nok ganske underholdende for de som sto og så på, på sidelinjen. Det var ikke fullt så underholdende for oss som holdt på og motet var vel borte hos både den ene og andre underveis. Miraklenes tid er tydeligvis ikkke forbi så skap har det jammen meg blitt. Et PAX garderobeskap på 2 meter i bredden og 2,36 meter i høyden er herved montert og mye flott garn og hobbyutstyr har flyttet inn.

Skapet er todelt med skuffer (til garn) i den ene delen. Hyllene i dette skapet rommer blant annet esker med hobbyutstyr og permer med oppskrifter.

Skuffene er montert på skinner noe som gjør at man får god oversikt over innholdet i dem. Jeg har valgt å sortere garnet etter type garn. Nedenfor ser dere alpakkaskuffen min med rent alpakkagarn og blandingsgarn med alpakka i. Som dere ser rommer skuffen mer, men da blir det vel litt mindre oversiktlig og det kan vi jo ikke ha noe av. Overbeviser meg selv herved om at jeg ikke bør ha så mye mer garn i lageret, og minner meg selv på fjorårets kjøpestopp.

Siden dette er en strikkeblogg må jeg jo vise frem ullskuffen også. I denne ligger alt av tynt ullgarn. Et vakkert syn for en ullelsker. Denne ble betydelig mer full gitt, og jeg vet at det ligger "noen" flere nøster i en strikkeveske også som tilhører denne kategorien.

På hobby/gjesterommet  har jeg også fått montert to andre skap fra IKEA. De skapene har jeg hatt i noen år nå og har glemt hva de heter. Disse skapene synes jeg er så kjekke at jeg valgte å henge de opp på nytt etter at rommet var oppusset. I det øverste skapet har jeg plassert litt av strikkeoppskriftene mine. Det nederste skapet rommer superwashgarn som Karisma/Smart/Falk osv.

Det er veldig greit å ha fått samlet alt (stort sett alt i hvert fall) av hobbyrelaterte ting på et rom.

Jeg er ingen fan av kjøp-og-kast og greide derfor ikke å dy meg og valgte å beholde denne fine gamle bokhyllen etter min farfar. Man kan da oppbevare ting i den også, og man får da aldri nok oppbevaring. Jeg synes hyllen er ganske dekorativ i seg selv noe som kanskje kommer litt dårlig frem på dette bildet. Personlig synes jeg man skal ta vare på gamle ting. Mange gamle mønbler har både sjarm og ikke minst mye historie.

På slutten slenger jeg på et bilde av tapetveggen på hobby/gjesterommet. Denne siklet jeg på lenge før jeg kjøpte den siden bussen til og fra jobben kjørte forbi et butikkvindu som hadde denne utstilt. Merkelig i grunnen siden jeg har hatt en lengre periode der jeg har vært lite begeistret for gult. Nå er tydeligvis gult veldig kult så valget falt på denne spenstige saken. Liker at den er litt retroaktig. Sengen skal en eller annen gang males hvit, men man kan ikke gjøre seg prosjektløs med det første så den får vente litt.

Tankeløst arbeid

Ut i fra bloggaktiviteten den siste tiden kan det se ut til at strikkepinnene også har hatt sommerferie. Det stemmer ikke helt, men her forberedes julegavene og de kan jo ikke blogges før de er gitt bort. Med andre ord får dere vente i spenning før de store prosjektene kan vises frem her inne. 

Innimellom julegavene har det blitt litt småstrikk eller hekling også faktisk. Jeg har blitt veldig glad i en stor hals som kan snurres flere ganger rundt halsen som jeg kjøpte i fjor. Da jeg kjøpte den var jeg overbevist om at det var mye enklere å kjøpe slike halser enn å lage de selv. Jeg burde vel forstått at jeg kom til å måtte svelge de ordene og innse at jeg på et eller annet tidspunkt kom til å lage en slik hals selv også. 

Det var Mirrevirre som overbeviste meg om at jeg måtta lage meg en slik selv også. Jeg ble helt forelsket i denne som hun har heklet.

Nå er ikke jeg noen hekler så jeg var litt skeptisk i begynnelsen. Skepsisen var imidlertid unødvendig for dette gikk som en lek. Jeg la opp et ukjent antall luftmasker også heklet jeg halvstaver rundt hele arbeidet helt til jeg var tom for garn. Enklere blir det ikke. Det gikk veldig kjapt å hekle en slik hals så om noen ønsker tips til en kjapp og kjekk julegave er dette et hett tips synes jeg.

Jeg angrer meg litt for for at jeg ikke regnet over hvor mange masker jeg la opp slik at jeg har en bedre anelse om hvor mange jeg skal legge opp til neste gang. Jeg får til å snurre denne rundt halsen tre ganger så det spørs om jeg har lagt opp litt vel mange masker, men om den siger litt kan jeg bare snurre den en ekstra gang rundt halsen.

Oppskrift: Effortless cowl

Heklekrok: nr 9

Garn: Puno
Vekt: 150 gram (3 nøster)

Ravelry

Grove og god samvittighet

Denne helgen har jeg spontant tatt tak i UFO haugen min. Begrepet UFO innenfor hobbyens verden omfatter uferdige objekter. Altså prosjekter som av en eller annen grunn har blitt liggende. Jeg hadde virkelig ikke planlagt at jeg skulle ta meg på tak slik, men jeg ble rett og slett inspirert av andre strikkeentusiaster til å gjøre noe med den uferdige haugen min. Hardt og brutalt ble plagg etter plagg rekt opp eller kastet på fredag.

Et av prosjektene hadde jeg hverken lyst eller hjerte til å kaste eller rekke opp. Da var det bare en ting å gjøre og det var å kaste seg over strikktøyet. Dette prosjektet var et votteprosjekt som har ligget på stedet hvil i et års tid.

Oppskriften heter Grove og jeg synes det er et snasent vottemønster. Årsaken til at de ble liggende så lenge urørt var rett og slett at jeg hadde problemer med å skjønne hvordan høyre mansjett skulle strikkes. Når jeg tok igjen strikkingen kunne jeg virkelig ikke skjønne hvorfor jeg hadde hatt slike problemer. Lærdommen er: strikk i stedet for å tenke.

Vottene er strikket i herlige Lima som er en litt tynnere variant av favoritten min Nepal. Vottene ble kjempe myke og deilige. Jeg ser også for meg at de tover litt etter bruk og da blir de jo enda varmere. I løpet av et år har strikkefastheten min endret seg noe. Jeg strikker nå en anelse strammere nå enn for et år tilbake. Det resulterte i at jeg måtte blokke den siste votten, men slapp det på den forrige votten. Den votten jeg strikket i fjor passet kanskje enda bedre så om jeg skal strikke disse igjen tror jeg at jeg kommer til å velge nepal fremfor lima siden det er litt tykkere, eller eventuelt cascade som jeg også har liggende i godsakene mine.

Det var en del småpirk med mønsteret, og kanskje noe unødvendig småpirk også. Jeg tenker derfor at om jeg skal strikke disse vottene igjen skal jeg moderere mønsteret på baksiden av votten og mansjetten. Jeg tenker at det hadde vært likså fint og ikke minst mye kjappere å strikke glattstrikk på baksiden av votten og droppe den skrå vrangborden på mansjettene.

Oppskrift: Grove
Pinner: 4
Garn: Lima
Vekt: 94 gram

Ravelry


Når jeg først var inne i en kvitte meg med UFOer stim så fortsatte jeg i dag også. Nå har jeg kvittet meg med til sammen 8 uferdige prosjekter. Det er kun disse vottene som er strikket opp, men opprekkingen har også gitt meg bedre samvittighet. Det prosjektet som det stakk mest å rekke opp var en babykofte jeg begynte på en gang i urtiden. Jeg synes Voss koften er så utrolig fin, men siden det er så lenge siden jeg har strikket på den og at strikkefastheten min har endret seg sånn fant jeg ut at det var bedre å rekke opp og heller starte med friskt mot en annen gang.

Nå skal resten av kvelden nytes og jeg skal fortsette å strikke på en lue til meg selv. Ut i fra progresjonen på luen er jeg ikke redd for at den skal få samme skjebne som mange av de andre prosjektene jeg har tatt tak i denne helgen.

Inspirert

Dette prosjektet var tyngre å få ferdig enn jeg hadde trodd på forhånd. En tunika strikket i store deler glattstrikk, tykt garn og med tykke pinner skal jo i teorien være kjapt å få ferdig, men det viste seg å være en feil teori i dette tilfellet. Jeg konkluderer i hvert fall at prosjektet tok lengre tid enn det jeg forventet på forhånd. Planen var jo at mottakeren skulle få denne tunikaen på bursdagen sin (dette året). Denne planen gikk jo helt tydelig i knus siden bursdagen var 4. mai og i dag er det St. Hans aften og 23. juni.  

 

På Ravelry har jeg valgt å kalle dette prosjektet Inspired. Det kommer av at jeg ble inspirert av flere ulike prosjekter når jeg utformet denne tunikaen. Min opprinnelige plan var å strikke tunikaen på forsiden av dette heftet. Den planen utgikk ganske raskt da jeg så at den skulle sys sammen i sidene. Tunikaen var også litt for vid i forhold til hva mottakeren ønsket seg. Siden det var så mange omgjøringer som måtte gjøres forkastet jeg oppskriften og laget min egen lille provisoriske oppskrift.



.

Det jeg likte ved Sandnes Garn sin tunika var mønsteret i siden både foran og bak. Jeg bestemte meg raskt for at det skulle være en viktig del av dekorasjonen på tunikaen.

Når det kom til maskeantallet gikk jeg ut i fra Jackie når jeg la opp til maskeantallet på tunikaen. Jeg brukte også samme flettemønster som fra Jackie. Jeg har sett lignende tunikaer på Ravelry så det er ikke slik at jeg mener å ha funnet opp denne oppskriften, men jeg kan si jeg heller har latt meg inspirere. Fellingene etter hvert har jeg tatt litt på gefylen. Mottakeren ville ha den innsvinget i livet så det ble litt felling underveis uten at det var spesielt mye system over fellingene.

Som så mange ganger før har jeg valgt å strikke i garnet nepal. Siden dette garnet er ganske tykt egner den seg nok best til bruk på kalde høst og vinterdager. 

Det er alltid spennende med slike prosjekter som man ikke vet 100% hvordan de blir før de er helt ferdig. Selv om prosjektet var ganske langtekkelig på slutten må jeg si at jeg er fornøyd med sluttresultatet siden hele tunikaen er strikket på tilfeldigheter. 

Oppskrift: Inspirert og sammensatt av flere oppskrifter.
Garn: Nepal
Farge: Lys grågrønn
Pinner: 5
Vekt: 545 gram

Ravelry

Siuslaw

Jeg har lenge ønsket meg et nytt sjal, og da helst et stort et. Helt siden jeg så dette sjalet som FrkBadegakk har laget bestemte jeg meg for at tiden var inne for å innfri dette ønsket. Den opprinnelige planen var å kopiere sjalet som jeg hadde lagt min elsk på hos FrkBadegakk. Jeg kjøpte til og med inn samme type garn til formålet. Jeg startet friskt, men motet ble tatt i fra meg da jeg oppdaget en feil i prosjektet. Noe av garnet var derfor tilknyttet pinner en stund før jeg fant en nytt sjal jeg kunne tenke å strikke meg av det flotte garnet. Valget falt på Siuslaw etter at jeg så Lykketrollet sitt flotte sjal.

Jeg må si jeg er fornøyd med resultatet. Jeg har jo en trend med at jeg blir veldig gira på å strikke enkelte prosjekter. Selv om jeg ble utrolig fornøyd med dette sjalet skal jeg prøve å ikke gå i den fellen igjen slik at jeg strikker meg lei. Jeg må jo innrømme at fristelsen er stor for å gjenta dette sjalet i en annen farge, men det er da så utrolig mange andre fine sjal der ute også.

Denne oppskriften er veldig kjekk i og med at det er så enkelt å justere størrelsen samtidig som man selv kan velge om man vil ha en del med glattstrikk eller ikke. Jeg er fan av sjal med litt glattstrikk og som avsluttes med en mønsterbord så hos meg ble valget enkelt. Jeg strikket del B av mønsteret 12 ganger, og del D 8 ganger.

Det vises kanskje litt dårlig på bildene, men dette ble er stort sjal. Sjalet egner seg også godt over skuldrene om man har kjole på en litt kjølig sommerkveld.

Fargen ble jo selvsagt lilla siden jeg skulle ha sjalet selv. Fargen synes jeg er nydelig, men jeg skal innrømme at mønsteret på mønsterborden kommer litt dårlig frem i denne fargen. Jeg har sett bilder av dette sjalet strikket i lysere farge og da kommer mønsteret mye bedre frem. Når det er sagt så kommer dette sjalet uansett til å være et sjal jeg kommer til å bruke kjempe mye.

Garnet jeg strikket dette sjalet i er et nytt bekjentskap for meg. Garnet heter Scrumptious 4ply/sport og er en blanding av 45 % silke og 55 % superwash merinoull. Dette er nok det ultimate sjalgarnet etter min oppfatning. Det er et kjempe mykt garn som ikke er så tynt at du føler du strikker med sytråd. Sjalet ble veldig lett noe som jeg synes er en fordel da det gjør det mer behagelig å ha på. Jeg kjøpte garnet på Malsen og Mor som er en utrolig kjekk nettbutikk med kjapp og god service.


Oppskrift: Siuslaw
Garn: Scrumptious 4ply/sport
Farge: Purple
Vekt: 153 gram
Pinner: 4,5

Ravelry

Tilbake med små strikkerier

Når jeg ser på datoen når forrige blogginnlegg ble publisert konstaterer jeg at bloggen har vært både glemt og forsømt i en god stund nå. Det er vel to årsaker til dette. Den viktigste årsaken er at jeg nå strikker på flere store prosjekter og har fått ferdig lite strikkerier de siste månedene.

 

Når jeg er inne i perioder med litt lite strikkelyst er det kjekt å legge opp til små prosjekter som går fort å strikke ferdig. Nå er det ventet en del babyer rundt omkring og da benyttet jeg muligheten til å strikke en liten gave til en av de ventede babyene. Siden gaven ble overlevert i dag kan den dermed vises frem i bloggen.

Jeg har virkelig ikke funnet opp kruttet med denne barselsgaven altså. Jeg har bare strikket to ting som jeg har inntrykk er veldig populære barselsgaver. Sist jeg ga bort slike sokker var mottakeren i hvert fall veldig fornøyd. Sikre kilder sier også at disse sokkene sitter godt på foten. De er jo dessuten veldig søte synes jeg da.

Oppskriften heter stay-on babybooties. Oppskriften er fra Ullent eventyr/Knitgirl in Norway.
Link til oppskriften.

Den andre delen av gaven var en djevellue som jeg har hatt liggende i gavekassen en stund. Oppskriften har jeg funnet her, og jeg synes det er en veldig god oppskrift.  Som snorer har jeg strikket I-cord bånd.

Når jeg ser på settet får jeg en følelse av is og sommer. Det må vel passe fint til ei lita juli jente tenker jeg. Var veldig koselig at morens første tanke var å ha det på jenta på turen hjem fra sykehuset. Det må vel være alle strikkeres ultimate komplement tenker jeg, i hvert fall når det kommer til babyplagg.

Settet er strikket i drops babymerino som er både luftig og deilig å strikke med.

Jeg lover å komme sterkere tilbake fremover nå. Jeg har blant annet et sjal på pinnene som jeg gleder meg veldig til å vise frem. Jeg håper også at jeg kan få ferdig to av evighetsprosjektene mine snart for nå kribler jeg av inspirasjon og strikkelyst igjen. En herlig følelse i grunnen.

Ravelry