Veme

Dette året har vært preget av veldig få strikkeprosjekter hos meg. Når jeg tenker etter er det nok to kofter som er årsaken til det. Jeg synes kofter er de aller beste og flotteste strikkeplaggene, men av en eller annen grunn medfører strikking av kofter dårlig strikkemotivasjon hos meg.

Det er en deilig følelse når en endelig får ferdigstilt prosjekter som har tatt lang tid å strikke. Dette prosjektet var intet unntak. Når det skal sies må jeg innrømme at jeg ble litt skuffet over det ferdige resultatet. Koften har noen feil som er ganske så irriterende om jeg skal si det selv. Så denne blir nok brukt mest hjemme ellers så må jeg gå med den åpen. Koften er rett og slett ikke pen når jeg knepper den igjen. Årsaken til at den er mindre pen lukket er en for vid hals og en stor uforståelig bommert med stolpestrikkingen i brystpartiet (samme feil på begge sider av koften).

Da har jeg hatt utblåsningen min og kan konsentrere meg om det positive igjen. For det er jo mye positivt med koften også. Den er fantastisk varm og god, noe som finull sørger for. Fargevalget er jeg også over gjennomsnittet fornøyd med. Synes den ble veldig lekker sånn sett.

Veme er en veldig kjekk kofte å strikke sånn egentlig. I teorien er den kjapp å strikke også. Den strikkes fra toppen og ned noe jeg liker veldig godt. Jeg valgte å strikke på halsen først for å få det unnagjort, og det straffet seg litt da den ble ganske vid når jeg lukker den. Veme er en bred og romslig modell. Jeg er glad jeg fulgte maskeantallet på ermene for de ble passende store. Det er veldig deilig at ermene ikke er alt for smale.

Til slutt må jeg bare si at jeg er helt forelsket i kofteboken. Til bursdagen min i november var jeg også så heldig at jeg fikk bok nummer 2. Det er så utrolig mange fine kofter der ute, og sjansene for at jeg går på en koftesmell igjen er vel ganske store. En får da aldri nok kofter vel? Jeg får håpe at jeg greier å holde meg i nakkeskinnet en stund til, og at fornuften prikker meg på skuldrene.

Etter en lengre pause er det også tid for å ta frem en god gammel favoritt igjen. Første eksemplar er allerede på pinnene, og det blir nok ikke lenge før jeg kjøper inn garn til en hvit varriant til meg selv. Nå snakker jeg selvfølgelig om Mariusmønsteret i genserform. Med det håper jeg strikketørken er over for denne gang og at vi ikke ses om så lenge i denne bloggverden igjen. Takk til alle som fortsatt orker å lese bloggen til tross for eviglang bloggtørke. Nå kan det bare gå oppover.

Oppskrift: Veme fra Kofteboken (er helt forelsket i denne boken, dette er min tredje kofte derifra)
Garn: Rauma finullgarn
Farger: 401 - creme, 497 burgunder, 4197 oker.
Garnmengde: Her har jeg syndet skikkelig og glemt å holde oversikt over garnmengde. Aner ikke hvor mye hvitt jeg har brukt, men brukte vel 2-3 nøster burgunder, og et nøste med oker.
Pinner: 3 og 2,5 på ribb

Ravelry