Same procedure as last year

Da viser kalenderen nok en gang at det er fjerde mai. Tradisjonen tro betyr det at en av mine aller beste venner fyller år igjen, og at det er på tide å vise frem årets bursdagsgave. Nina er en av mine hyppigste bestillere når det kommer til strikkeplagg, og dermed kanskje den enkleste å gjøre fornøyd på bursdagen. Hennes takknemmelighet over strikkeplagg er det få som overgår. Det er veldig hyggelig å få slike flotte tilbakemeldinger på det man strikker. Jeg må ærlig innrømme at jeg har observert det synkende antallet lesere og kommentarer på bloggen min den siste tiden. Selvsagt synes jeg det er synd, og skulle ønske jeg kunne lokke til meg litt lesere igjen. Jeg er imidlertid veldig takknemlig og glad for de leserne jeg har, og setter pris på alle som en. Når det er sagt er det også veldig hyggelig å få positive tilbakemeldinger på det man lager gjennom øyekontakt. Da dagens bursdagsbarn fikk overlevert sin var kommentaren fra den fornøyde mottaker at: «Jeg tror ikke det er mulig toppe denne bursdagsgaven Hanne». Slik respons varmer og gir meg motivasjon til å strikke videre, og fortsette å vise frem mine plagg også her i bloggen.

På ønskelisten i år sto nøstebarntunika høyest. Jeg har strikket en slik tunika før, men valgte å gjøre litt flere endringer denne gangen i forhold til forrige gang. Jeg ble veldig fornøyd med endringene jeg gjorde. Så fornøyd at jeg skal strikke en ny til meg selv også. Jeg la opp maskeantallet som tilsvarte den minste størrelsen. Jeg valgte imidlertid å strikke tunikaen noe lengre (str m/l) enn den minste størrelsen. Jeg felte også to masker mer enn opprinnelig. Jeg ble ikke helt komfortabel med ermene på min forrige tunika så derfor strikket jeg korte ermer på denne. Det fungerte ypperlig. Strikket 8 omganger før jeg satte de og begynte med raglanfellingen. Jeg felte også mange flere masker i halsen enn det som sto i oppskriften. Liker ikke så stor halsåpning som jeg føler det er på min forrige tunika. Denne tunikaen dekorerte jeg også med noen heklede blomster. Synes denne lille vrien var fin, og pyntet opp et ganske så enkelt og nøytralt plagg.  

Det er ikke dagens bursdagsbarn, men undertegnede som poserer så elegant på dette bildet (bildet er ikke tatt nå, tunikaen har vært ferdig en stund. Følte for å presisere det på grunn av all snøen. Selv om det er meldt snø over hele landet i dag).

Garn: New Zealand lammeuld
Vekt: 115 gram
Pinne: 5
Farge: Turkis
Oppskrift: #1952 Tunika i 2-tråds merinoull i Strikk til nøstebarn


Ravelry

Dagens antrekk ble nøstebarntunika for bursdagsbarnet, i hvert fall så lenge hun var på jobb. Det var vel ingen tvil om at den falt i smak, og det er vel også bare å ha pinnene i nærhet skal ta bursdagsbarn seriøst. «Jeg gleder meg til å finne ut hva jeg ønsker meg til neste gang jeg». Og som den trofaste venn jeg er, er jeg selvsagt alltid berett.

Gratulerer så mye med dagen Nina

Haruni i forenklet variant

Etter både mye fram og bakoverstrikk er jeg endelig kommet i mål med min forenklede versjon av Haruni. Når jeg nå sitter her med et nytt sjal  rundt halsen må jeg innrømme at det faktisk var verdt alt slitet. Oppskriften var veldig godt skrevet så jeg har kun meg selv å takke for at jeg brukte så lang tid, og måtte rekke opp en del underveis. 

Garnet jeg har brukt for  å strikke dette sjalet er wollmeise. Det er mitt absolutte favoritt garn når det kommer til sjalstrikk. Sjalene blir så utrolig myke og deilige i dette garnet. Fargene til wollmeise er også helt etter min smak. Kan ikke få sagt det nok, men jeg elsker slike skarpe og klare farger. Fargen jeg brukte til dette sjalet var lavendel. 

Jeg strikket sjalet på pinne 3,5. I den opprinnelige oppskriften skal det også være mønster der jeg har strikket glattstrikk (mønster A i oppskriften). Jeg synes sjalet faktisk blir mye finere i glattstrikk, men nå er jo jeg en enkel sjel. Jeg økte i alt fire masker på rettsiden, altså hver andre omgang helt til jeg hadde 249 masker. Oppskriften forklarer godt hvordan man kan enkelt kan strikke et større sjal, men jeg hadde kun et nøste wollmeise i denne fargen og da valgte jeg å øke kun til 249 masker. Jeg økte slik: tre masker rett. Øk en rett (vridd). Så strikket jeg til midtmasken og økte med et kast foran og etter midtmasken. Siste økning gjorde jeg når det stod igjen tre masker, økte da på samme måte som første økning. 

Den store prikken over I'en og det nydelige med dette sjalet er jo mønsterbodren nederst på sjalet (mønster B i oppskriften). Nydelig bladmønster, som det er viktig å være konsentrert om når det kommer til tellingen av masker. På grunn av morsomme tv-program ble det en del bakoverstrikk underveis når jeg begynte på denne borden. Jeg har planer om flere slike sjal og har troen på at det da skal bli enkelre.

Jeg valgte å felle av med hekling. I oppskriften er det beskrevet både felling med hekling og I-cord. Synes det ser litt avansert ut med de små taggene etter heklingen så jeg angrer ikke på at jeg valgte å felle av slik.

Til mitt sjal gikk det med 131 gram wollmeise. Oppskriften finnes gratis her.

Ravelry. 

Blogger innstilt på repeat: Marius med ribb

I det siste har jeg nesten lurt på om jeg begynner å gå tom for ideer, eventuelt at jeg er veldig enspora. Det er vel ikke bare meg som har yndlingsmønster som man bare må strikke flere ganger? Enspora eller ikke jeg har i hvert fall strikket marius med ribb igjen. Fra før har jeg en marius med ribb i de tradisjonelle fargene; mørk blå, hvit og rød. Jeg har også en vest strikket etter samme mønster.
Jeg bare elsker fargen på min nye marius. Petrol i bunnfarge, hvit og sort som mønsterfarger. Garnet jeg brukte denne gangen var rubin fra sparkjøp (petrol og hvit), og smart (svart).

Genseren er strikket med pinner nr 3,5, en akkurat passe tykk pinnestørrelse etter min mening. Da jeg skulle strikke sidene etter halsfellingen valgte jeg å benytte muligheten til å teste mine "cube pinner". Har du forsøkt å strikke med firkanta pinner? Jeg har vært litt nysgjerrige på disse pinnene, og jeg trodde kanskje det skulle føles rarere å strikke med enn det faktisk var. Tror jeg må strikke litt mer med de for å få inntrykk av hvordan de er å strikke med. Morro å prøve de var det i hvert fall.

Genseren passet perfekt den. Blir ikke enig med meg selv om jeg skal strikke ermene litt lengre eller ikke. På den forrige genseren ble de nesten i lengste laget. Ermene på denne er kanskje 1-2 cm for kort. Er bare usikker på om jeg vil ha de lengre eller ikke. Jeg får tenke på det en ukes tid til jeg kommer hjem til garnlageret igjen.

Mønsteret er å finne i Tema 15 - Voksne/ Klassikere heftet fra Sandnes garn eller i boka Norsk strikk av Karen Marie Vinje.

Ravelry

Praktikeren har påskeferie

Jeg har sagt det før og sier det igjen, jeg er veldig opptatt av at strikkede plagg skal være praktiske i bruk. Jeg faller stort sett for enkle mønster. Det er så morro når jeg og bonussøsteren min sitter og ser i oppskriftshefter sammen. Hun faller alltid for blonder og rysjer, mens jeg for det helt enkle. Vi kan på forhånd sikkert plukke ut hva den andre kommer til å falle for.

Et av de enkle plaggene jeg har strikket og som har vært en stor hit er den ribbestrikka buksen dere ser nedenfor. Den er jammen meg blitt flittig brukt.

For en tid tilbake fikk jeg melding på telefonen med beskjed om at nå var denne buksen blitt ordentlig slitt. "Tilfeldigvis" var det da ikke lenge igjen før den skjønne brukeren hadde fødselsdag. Var vel en nøye gjennomtenkt og strategisk melding som ble sendt, for avsenderen skjønte vel at da var det vel ikke lenge før fadderbarnet hadde en ny bukse å ha på seg.
Det er så morro å strikke og gi bort når plaggene blir slitt.

Her er resultatet av den nye buksen. Også denne gangen brukte jeg oppskriften i boka strikk til nøstebarn. Synes den er så enkel og grei. Jeg har valgt å strikke føttene litt lengre da slik at buksa lkan brukes en stund.

Ribbestikk er muligens noe av det kjedeligste man kan strikke, i hvert fall i følge enkelte kilder. Jeg synes det blir mindre kjedelig å strikke av å tenke på at buksene er så praktiske. De sitter så godt på, og tilpasses brukeren etter hvert. Båndet i livet er strikket med metoden i-cord. Slike bånd blir veldig fine, også er de elastiske. Strikkeren har observert at også den nye buksen er allerede mye brukt, noe som varmer et fadderhjerte.

Garn: Cascade yarns 220 wool

Størrelse: 2-4 år med lengre bein.

Pinner: 3,5

Vekt: 165 gram

Farge: Melert lilla/rosa. Fargen kommer best frem på det nederste bildet.

Ravelry

Sånn utenom dette er det nå påskeferie i noen dager. Tiden skal tilbringes sammen med både fadderbarn, bonustantebarn og familie. Jeg satser også på å få strikket noen masker i løpet av denne tiden. Har for tiden mange prosjekter på gang. I forhold til garnstoppen min kan jeg informere om at det går strålende. Har ikke kjøpt et eneste gram med garn hittil i år, og jeg koser meg veldig med lagergarnet. Er kjempe morro å se potensialet i lageret mitt, så det blir spennende å se alt hva jeg tryller frem av lagergarn i løpet av året. Fortsatt god påske til alle bloggere der ute.

Oda

Nok en gang har jeg latt meg inspirere av FrkBadegakk. Det var hennes Olava votter som falt smak denne gangen. Vottenes navn var det første som fenget meg, og det av den enkle grunn at et av mine vakre fadderbarn bærer det samme navnet. Når jeg skulle døpe mine look-alike votter ble det derfor naturlig å bruke et annet fantastisk fadderbarn sitt navn.

Det andre som fenget meg med disse vottene var sikk-sakk stripene, og det er den ideen jeg har kopiert fra FrkBadegakk. Jeg ønsket å ha rund topp på vottene, og er veldig fornøyd med denne avgjørelsen. Synes de da ble ekstra feminine, noe som passet veldig bra til mansjetten på de.

Jeg har en del smårester av alfa liggende, og har lenge tenkt å strikke votter av garnet. Jeg har imidlertid ikke funnet en oppskrift med alle kritteriene mine. Kritteriene var mønsterstrikk i flere farger på tykk pinne. Da gikk det som det måtte gå. Jeg ble inspirert av en medblogger og begynte å strikke votter etter innfallsmetoden. Noen stor designer blir jeg nok aldri, men vottene ble da brukbare de. Mottakeren ble i hvert fall veldig fornøyd.Garn: Alfa fra Sandnesgarn
Pinner: 7

Oppskrift: Etter eget hode og inspirert av FrkBadegakk.

Ravelry

Lille Clementine

Jeg har gått litt ut fra komfort sonen og strikket en jakke i en farge jeg vanligvis aldri strikker i. Før jul var jeg inne på Holst garn sine hjemmesider og falt helt overraskende for fargen Clementine. Hva jeg skulle bruke garnet til var klart fra første stund. Jeg la raskt opp til prosjektet etter jeg fikk garnet, men desverre har jakken blitt et slikt innimellom-strikketøy. For noen dager siden fikk jeg imidlertid ånden over meg, og fant ut at denne jakken var alt for fin til å bare bli liggende halvferdig.

Oppskriften på jakken heter Little Ivanhoe, og mønsteret er laget av en av mine favoritt bloggedamer, FrkBadegakk.

Dere kan tro jeg er fornøyd med denne jakken. Absolutt alt klaffet denne gangen. Fargen er kanskje litt utradisjonell i forhold til babytøy, men det er det jeg liker så godt med den.

Oppskriften var veldig godt skrevet, og mønsteret enkelt å memorere. De endringene jeg har gjort i forhold til mønsteret er å:
1. Strikke to cm lengre armer (mine er 19 cm).
2. Strikke en omgang rett etter rillekanten på bolen før jeg startet med mønsterdelen. Dette gjorde jeg for å slippe unna så mange vranmasker.

Sist gang jeg strikket striper tenkte jeg ikke på at det var lurt at stripene var på lik linje når jakken var kneppet igjen. Det gjorde jeg imidlertid denne gangen, og er utrolig fornøyd med egeninnsatsen. Stripene er på lik linje de, og konklusjonen er at det er mye morsommere å vise frem ferdige prosjekter uten slike tullefeil som jeg ikke å rette opp i.

Kronen på verket er nok de søte knappene som jeg har satt på. Så det var en annen som hadde strikket denne jakken i oransje tidligere. Hun hadde brukt treknapper noe som også var kult. Jeg syntes imidlertid at knappene kom litt bort og valgte derfor å bruke forholdsvis mørke knapper på min.

Oppskrift: Oppskriften ligger på bloggen til frkBadegakk. Man kan også gå via Ravelry for å finne oppskriften.

Pinne str: 3

Garn: Supersoft 100% ull fra Holst Garn.

Farge: Clementine

Størrelse: Ca 6mnd.

Vekt: 80 gram

Jakken på Ravelry.

Enkel DUGGing

For et års tid siden oppdaget jeg at det ikke var så kjedelig å strikke sokker som jeg lenge hadde følt. En grunn til det var at jeg da begynte å strikke to sokker samtidig, på rundpinne. Det er skikkelig motiverende å lure seg selv til å tro at man slipper å strikke sokk nummer to fordi begge sokkene blir ferdig samtidig.

Selv om jeg har fått sansen for å strikke sokker er jeg stort sett ikke så avansert når det kommer til mønster. Årsaken til det er ikke manglede strikkekunnskap, men heller at praktikeren i meg slår til. Når det kommer til sokker er jeg rett og slett mer opptatt av spreke farger og funksjonalitet enn flotte mønstre. Jeg liker at føttene er gode og varme samtidig som jeg liker å ha sokker i mange forskjellig farger. Striper er derfor en stor hit hos meg.

På disse sokkene la jeg opp 52 masker. Jeg har en smal fot så derfor valgte jeg å felle inn til 48 på foten.

Garn: Pt5
Pinner: 3,5, rundpinner siden jeg strikker magic loop og begge samtidig.
Farger: Blålilla og okergul
Vekt: 110 gram.

Ravelry

Når jeg først er inne på bloggen skal jeg benytte anledningen til å fortelle om mitt garnslanke prosjekt 2011. Eller DUGG som alongen heter på Uformelt. Planen for dette året er å ikke handle garn, og bruke opp mest mulig av lagergarnet. Hittil har det gått strålende. Jeg kan med hånden på hjertet og stort stolthet meddele at i 2012 har jeg kun strikket prosjekt i garn som kommer fra lageret mitt. Dette tror jeg er den mest morsomme og inspirerende alongen jeg har vært med på noen gang. Gleder meg virkelig til fortsettelsen. Dere får bare følge med på hvilke prosjekter jeg greier å trylle frem fra lageret mitt. 2012 har hittil vært et strålende hobbyår, og jeg har kost meg utrolig med strikkingen. Det lover derfor bra for resten av året.

Stay tuned...

Vinterbær til såre halser

Det er ikke alltid det klinger like godt på norsk som på engelsk, det synes jeg navnet på mitt ny produserte sjal er et godt eksempel på. Vinterbær er vel kanskje et mer poetisk navn enn logisk. Uansett navn, jeg har nå endelig et ferdig prosjekt å vise frem. Det går litt tid mellom alle de ferdige prosjektene for tiden. Årsaken til det er hovedsakelig at det strikkes på mange forskjellige prosjekter samtidig. Jeg har med andre ord en overflod av inspirasjon inne i meg.

Lenge har jeg skulle strikket meg enda flere sjal. Det er ikke noe jeg har mye av, men det er noe jeg absolutt trenger og bruker mye. Dette sjalet har imidlertid vært en liten utfordring. Ikke når det kommer til strikkingen, men utfordring på den måten at jeg var nervøs for om det ble et brukbart produkt til syvende og sist.

Når sjalet var ferdig strikket skal jeg innrømme at jeg mistet et snev av mot og håp. Hele sjalet snurret seg og ble som en tynn pølse rundt halsen. Ikke spesielt lekkert vil jeg tørre å påstå. Ikke spesielt jevnt strikket var det heller ikke, men det kan jeg vel bare skylde meg selv for. Kanten som er det sentrale og fine ved sjalet kom heller ikke til sin rett i første omgang. Det var så ille at jeg festet ikke trådene først heller i tilfelle jeg kom til å rekke opp sjalet og strikke noe annet av garnet.

Jeg bestemte meg imidlertid for at jeg skulle ikke gi helt opp før jeg vasket og blokket det. Etter at det var vasket så jeg momentant forbedring, og håpet økte atter en gang. Sjalet har nå ligget til blokking gjennom natten, og jeg er fornøyd. Utålmodigheten angrep meg så jeg tok av nålene før sjalet var helt tørt, men etter en omgang med hårføneren. Sjalet kan så absolutt brukes. Litt tykt på midten er det, men det er da bare deilig. Cluet med sjalet er også å dandere det pent. Det er derfor litt viktig å ha speil når man skal ha på seg dette sjalet, i hvert fall om man skal få frem mønsterborden.

Garnet jeg har strikket sjalet i er Cascade 220 i en herlig gressgrønn farge. Jeg fikk garnet av min flotte bloggvenn Nina i julekalendergave. Det er mange prosjekter som har kjempet om å få bli strikket i disse nøstene, men Winter berries seiret til slutt. Dette må jeg si er et veldig godt garn. Jeg har strikket to prosjekter i garnet i løpet av februar og er kjempe fornøyd (dere får vente i spenning på avsløring av prosjekt nummer to).

Oppskrift og ravelrylink: Winter Berries

Pinner: Rundpinne str 5

Farge: Gressgrønn

Vekt: 170 gram

Elebellyphant

Har du opplevd å strikke på et prosjekt som du synes ser kjempe fint ut i arbeidsprosessen, men når plagget er ferdig finner du en feil som irriterer deg grønn? Dette skjedde med meg når jeg hadde strikket ferdig mitt forrige prosjekt. Jakken jeg har strikket heter Bellyphant og jeg forlsket meg i jakken med en gang jeg så bildet på oppskriften. Jeg bestemte meg raskt for å strikke den, og siden jeg har mye babyull i garnlageret startet jeg kjapt på jakken etter at oppskriften var kommet i hus. Alt gikk veldig fint helt til jeg skulle ta bilder av prosjektet. Trådene var da festet, jakken var dampet og knappene var kommet på. Da prosjektet hang på veggen så jeg til min store skuffelse at stripene ikke treffer hverandre. Selv om jeg kommer til å irritere meg over dette rekker jeg ikke opp stolpene og strikker de på nytt. Det får bli en hverdagsjakke som brukes til hjemmebruk og ikke så mye ute blant sivilisasjonen. Jakken er da like myk og varm selv om stripene ikke treffer hverandre.
Jakken har fått litt utradisjonelle, og kanskje utypiske babyfarger. Det synes jeg er det stiligste med hele jakken. Dere som har lest bloggen min en stund vet vel at jeg ikke er så veldig glad i pastellfarger og farger som mange kategoriserer som "babyfarger". Jeg liker skarpe, mørke og klare farger jeg. For å friske opp jakken fikk de sjøgrønne perlemorknapper.
Vekt 95 gram.
Garn: Drops baby merino.
Pinner: 3,5
Størrelse: Jeg strikket i utgangspunktet størrelsen 6-9 måneder, men jakken er vel heller tilnærmet den minste størrelsen 1-3 måneder. Jeg brukte nok tynnere garn enn det oppskriften tilsa.
Oppskrift: Bellyphant.

Ravelry

Ella Bella Petronella

Jaggu meg greide de det ikke igjen. De fantastiske strikkeguruene Arne & Carlos har nok en gang laget en stor strikkedille som brer seg over hele landet. Denne gangen er det dukker fra boka Strikkedukker som er årsaken til dillen. En kort stund tenkte jeg at dette ikke var noe for meg. Så feil kan man imidlertid ta og etter inspirasjon fra strikkedamer rundt omkring satte jeg i gang dukkestrikkingen jeg også. Som et resultat av strikkingen ble Ella Bella Petronella født.
Dukken er godt stappet med ull. For å hindre at ulla stikker ut av dukken er det viktig å strikke tett med tynne pinner.

For å få en stødig dukke brukte jeg piperensere. To piperensere pr bein. Først snurret jeg sammen piperenserne. Deretter bøyde jeg tuppene og festet de godt med garn. Etterpå tok jeg filt rundt de. Dette gjorde jeg for å hindre at de skulle stikke ut av dukkene. Til sist hadde jeg godt med ull rundt dem. I dukkens kropp/hals brukte jeg vel seks piperensere tror jeg. Piperenserne gikk langt oppe i hodet til dukken. Dette for å sørge for at dukken fikk en stødig hals og uten hengehode. Jeg hadde ikke piperensere i armene.

Selv for strikkedukker blir det for kaldt med bare t-skjorte i Norge om dagen. Garderoben er ikke blitt så veldig stor, men en kjole og en jakke er det blitt.

Som det anbefales i boka vil jeg også anbefale å strikke dukken med metallpinner. Etter å ha fått to trepinner mindre i samlingen min fikk jeg smertelig erfare at metall er nok best egnet for disse dukkene.

Pinner: 2,5
Garn: Smart til kropp og klær, 70 gram babyull til dukkens store hårmanke.

Har du som meg mange enkeltnøster i forskjellige farger liggende i lageret er dette et perfekt prosjekt.
Nå har lekekassen fått et eksklusivt tilskudd, og små barnehender kan kose seg med dukken. For dere som er bekymret kan jeg forsikre dere om at dukken ikke havner i kassen, men sitter pen og pyntelig oppå kassen.

Ravelry.