Nå har bloggen feriert lenge nok, og det er på tide å vise frem noe av det jeg har strikket siden forrige gang.
For en tid tilbake florerte det bilder av et flott sjal som kalles Doodles. Jeg ble veldig ivrig på å strikke et slikt sjal så jeg bestilte garn og satte i gang. Det jeg skulle gjort før jeg begynte var å lese oppskriften bedre. Måten det var strikket på tiltalte meg ikke og da jeg så bilde av et sjal i full størrelse og fasong bestemte jeg meg for å rekke opp da det ikke ble som jeg hadde håpet på. Det som tiltalte meg med dette sjalet var vevstrikken i ulike farger. Jeg kom derfor frem til at jeg ville prøve å strikke et annet sjal som lignet Doodles.
Som sagt som gjort. Sjal ble det, men jeg må ærlig innrømme at fasongen ikke ble helt etter planen på sjalet. Jeg hadde håpet på et buet sjal, men det ble ikke helt det. Må vel bare innse at min manglende erfaring som strikker av buede sjal var en medvirkende faktor til at resultatet ikke ble 100% bra.
Når det er sagt er nok dette et sjal jeg allikevel kommer til å bruke mye. Sjalet er strikket i tynt ullgarn og egnet for å snurre mange ganger rundt halsen. Sjalet er også veldig mykt og deilig å ha på noe som er alfa omega for om sjal blir brukt hos meg.
Jeg er også veldig fornøyd med vevstrikken. Det var veldig morsomt og effektfullt å strikke slikt mønster. Mønsteret var også veldig enkelt. Jeg brukte en video fra Pickles for å finne ut hvordan jeg skulle strikke mønsteret. Fargene synes jeg også ble fine. Så alt i alt ble da dette et ganske greit prosjekt allikevel.
Det som var ekstra morsomt med dette prosjektet er at jeg er flere erfaringer rikere etter at dette prosjektet ble ferdig. Jeg har lært hva jeg ikke skal gjøre om jeg ønsker buede sjal. Jeg har også lært vevstrikk. Den siste erfaringen er at supersoft fra Holst garn blir utrolig mykt og deilig etter vask, og egner seg godt også til sjal.
Garn: Supersoft fra Holst garn og shetland soft fra Malsen og mor
Pinner: 4
Ravelry
fredag 25. juli 2014
fredag 30. mai 2014
10 i stil med felleskjøpet
Dere som har lest bloggen min en stund husker kanskje dette innlegget om felleskjøpetsokkene jeg strikket til ei venninne. Jeg lovde dere et bilde av antrekket i sin helhet når det skulle tas i bruk. Her er ikke noe overlatt tilfeldighetene og det er matching fra topp til tå.
Antrekket skal brukes i anledning Vømmølfestivalen på Verdal, og jeg er helt overbevist om at denne frøkenen ikke får gå i fred et sekund denne helgen. Se på den flotte damen i verdens kuleste vømmølantrekk da folkens.
Selv skal jeg bruke helgen på humorfestival og har stor tro på at dette blir en veldig flott helg.
Antrekket skal brukes i anledning Vømmølfestivalen på Verdal, og jeg er helt overbevist om at denne frøkenen ikke får gå i fred et sekund denne helgen. Se på den flotte damen i verdens kuleste vømmølantrekk da folkens.
Selv skal jeg bruke helgen på humorfestival og har stor tro på at dette blir en veldig flott helg.
lørdag 17. mai 2014
17. Mai 2014
Gratulerer så mye med dagen alle sammen.
Jeg feirer grunnlovsjubileumet med ny hårpynt til bunaden. Jeg har laget sløyfen etter inspirasjon fra Pringeling. Sløyfen min kunne med fordel vært litt mindre, men pytt sann det er da 17. mai bare en gang i året.
Hurra for 17. mai
søndag 27. april 2014
Sauene bak gjerdet
Da jeg var på strikketreff i Oslo fikk jeg se utrolig mange fine stripejakker og sinnasaujakker live. Når garnsalget åpnet den lørdagen ble fristelsen derfor for stor og jeg kjøpte inn garn til en stripejakke til meg selv. Kritteriene var en stripejakke i kauni med kontrast som skulle strikkes ovenfra og ned og klippes opp. Jeg ønsket også å strikke rund sal, men hadde ikke så veldig lyst på annet mønster enn stripene. Valget falt derfor på å strikke en sinnasaujakke uten sauer.
Noe av grunnen til at jeg ble så ivrig på å strikke meg en stripejakke mens jeg var på strikketreffet var at det var mange nye teknikker jeg ønsket å prøve ut etter å ha vært på workshop med pinneguri. På workshopen lærte jeg hvordan man kunne hekle en kant for å få en finere sårkant etter klippingen. Jeg lærte også hvor og hvordan jeg kunne hente opp masker for å få til finere skille mellom bol og stolper. Begge metodene fungerte kjempe bra og jeg skal helt klart benytte teknikkene flere ganger.
Jeg må si det var utrolig deilig å slippe å ta frem symaskinen når jeg skulle klippe opp jakken. Tidligere har jeg vært skeptisk til å klippe i strikketøy, men nå synes jeg faktisk det er morsomt å klippe. Jeg klødde i fingrene etter å få klippet opp for å se om det fungerte slik det skulle. For at det skulle bli mindre strekk i trådene etter at de var klippet opp strikket jeg stolpene før jeg klippet.
På pinneguris workshop lærte jeg også at en ikke kunne ha for tykk heklenål når man skulle hekle opp klippekanten for da ville heklekanten bli for slamsete. Jeg lærte også at sårkanten ble finere om en ikke hadde noen helmaske mellom heklekantene.
På grunn av at jeg fikk for lite Kauni til å fortsette med stripemønsteret på ermene valgte jeg å la meg inspirere av Spøt-Oline sin Ravello. Jeg valgte også å bruke lilla som kontrastfarge på stolpene og ribbekantene. Dette fordi jeg synes hvitt blir litt blekt direkte opp mot ansiktet, en er da gladere i farger enn som så.
Jeg var veldig spent på størrelsen på jakken siden jeg har en viss jakkefadese friskt i minne enda. For å si det sånn er jeg mye mer fornøyd med denne jakken størrelsesmessig. Størrelsen ble nesten helt perfekt. Jeg kommer nok til å gjøre noen få justeringer på neste jakke, for enda en stripejakke det blir det. Inntil da kommer jeg nok til å bruke denne mye.
Mønster: Sinnasaujakka
Garn: Kauni og Finull
Farger: Kauni Ex (gikk med et nøste), Finull lilla (1 nøste) og hvit (ca 4 nøster).
Pinner: 2,5 og 3
Ravelry
Noe av grunnen til at jeg ble så ivrig på å strikke meg en stripejakke mens jeg var på strikketreffet var at det var mange nye teknikker jeg ønsket å prøve ut etter å ha vært på workshop med pinneguri. På workshopen lærte jeg hvordan man kunne hekle en kant for å få en finere sårkant etter klippingen. Jeg lærte også hvor og hvordan jeg kunne hente opp masker for å få til finere skille mellom bol og stolper. Begge metodene fungerte kjempe bra og jeg skal helt klart benytte teknikkene flere ganger.
Jeg må si det var utrolig deilig å slippe å ta frem symaskinen når jeg skulle klippe opp jakken. Tidligere har jeg vært skeptisk til å klippe i strikketøy, men nå synes jeg faktisk det er morsomt å klippe. Jeg klødde i fingrene etter å få klippet opp for å se om det fungerte slik det skulle. For at det skulle bli mindre strekk i trådene etter at de var klippet opp strikket jeg stolpene før jeg klippet.
På pinneguris workshop lærte jeg også at en ikke kunne ha for tykk heklenål når man skulle hekle opp klippekanten for da ville heklekanten bli for slamsete. Jeg lærte også at sårkanten ble finere om en ikke hadde noen helmaske mellom heklekantene.
På grunn av at jeg fikk for lite Kauni til å fortsette med stripemønsteret på ermene valgte jeg å la meg inspirere av Spøt-Oline sin Ravello. Jeg valgte også å bruke lilla som kontrastfarge på stolpene og ribbekantene. Dette fordi jeg synes hvitt blir litt blekt direkte opp mot ansiktet, en er da gladere i farger enn som så.
Jeg var veldig spent på størrelsen på jakken siden jeg har en viss jakkefadese friskt i minne enda. For å si det sånn er jeg mye mer fornøyd med denne jakken størrelsesmessig. Størrelsen ble nesten helt perfekt. Jeg kommer nok til å gjøre noen få justeringer på neste jakke, for enda en stripejakke det blir det. Inntil da kommer jeg nok til å bruke denne mye.
Mønster: Sinnasaujakka
Garn: Kauni og Finull
Farger: Kauni Ex (gikk med et nøste), Finull lilla (1 nøste) og hvit (ca 4 nøster).
Pinner: 2,5 og 3
Ravelry
søndag 20. april 2014
Ananke
Nå er det en stund siden det har vært livstegn fra meg på bloggen, men det er i hvert fall ikke fordi at det er liten strikkeproduskjon. Det strikkes som bare det, men det har manglet på ferdige prosjekter i det siste. Nå har jeg imidlertid flere ting jeg vil vise frem og kommer sterkere tilbake.
Påsken begynner å nærme seg slutten og jeg håper alle har hatt en kjempe fin påske. Et av årets påskeprosjekt har vært sjalet Ananke til meg selv. Hvem skulle tro at jeg noen gang skulle strikke meg et sjal i påskefarge nummer 1? Jeg hadde i hvert fall ikke trodd det for noen år siden. Så feil kan man ta og her sitter jeg strålende fornøyd med et nytt gult sjal.
Dette var et kjapt prosjekt å strikke. Som regel synes jeg at sjal ofte tar litt for lang tid. Sikkert fordi jeg helst kunne tenkt meg at sjalet ble ferdig før jeg begynte. Om garnet er mykt er jo hjemmestrikkede sjal noe av det beste som finnes.
Ananke er et enkelt sjalmønster å strikke. Jeg likte spesielt godt at det var så enkelt å justere størrelsen på sjalet. Det betydde at jeg kunne strikke til jeg var tom for garn og det er alltid kjekt å slippe å kjøpe ekstra med garn for å få ferdig et prosjekt. Spesielt kjekt er det når man har et nøste man vil bruke opp.
Jeg har strikket sjalet i Fyberspates Scrumptious 4ply som jeg kjøpte hos Malsen og mor. Dette er et utrolig mykt garn og egner seg godt til sjal etter min mening. Om en strikker på litt store pinner feks 4 blir sjalet såpass løst at det siger til en fin størrelse etter blokking. Før blokking så sjalet litt lite ut, men etter blokking ble det perfekt i størrelsen synes jeg.
Forrige gang jeg strikket et sjal i dette garnet synes jeg at hullmønsteret kom litt bort. Garnet passet imidlertid ypperlig i litt grovere mønster som ribbestrikk synes jeg.
Mønster: Ananke
Garn: Fyberspates Scrumptious 4ply
Pinner: 4
Vekt: 100 gram
Farge: Gull
Ravelry
mandag 31. mars 2014
Strikketreff i Oslo 2014
For første gang har jeg vært på et stort strikketreff. Dette hadde jeg gledet meg til lenge og forventningene var høye. Skal si forventningene ble innfridd. Det ble rett og slett bedre enn jeg kunne drømme om. Koselige mennesker som deler garn- og strikkeinteressen samlet på et og samme sted må jo bare bli bra. Jeg kom nedover med fly på fredag og det var strikking og hygge fra første stund. Stemningen var god og latteren satt løst hele helgen. Det var rett og slett en utrolig koselig og morsom helg.
På formiddagen på lørdag var jeg med på workshop med pinneguri. Det var et utrolig nyttig og lærerrikt kurs for min del. Jeg fikk opptil flere åpenbaringer i løpet av kurset. Vi gikk først og fremst gjennom en heklemetode som er egnet å bruke for å lage en fin sårkant når man skal klippe opp feks jakker. Vi lærte også hvordan vi kan få til fine stolper og av forrige innlegg ser dere at det var en veldig nyttig kunnskap for min del. Tusen takk pinneguri for en veldig flott innføring i praktiske teknikker.
Jeg må jo selvsagt dele garnfangsten fra helgen. På forhånd hadde jeg lagt en plan for garnshoppingen. Planen gikk ut på to ting: 1. Handle inn garn til babystrikkeprosjekter. 2. Slå deg løs uten å overskride budsjettet. Det viste seg å være to veldig greie kjøreregler og jeg er veldig fornøyd med hva jeg fikk med meg i kofferten hjem.
New Zealand lammeull sto på handlelisten min før treffet så jeg hadde bestemt meg for å handle inn det om noen solgte det på treffet og jeg fant farger som jeg likte. Jeg overhørte at mange hadde planer om å kaste seg over TuLLiBaLL garnet da salgsdørene åpnet så jeg bestemte meg for å ha en annen taktikk og lete etter om noen solgte NZ lammeull siden jeg trengte det. Det visste seg å være et lurt for God som ull solgte dette garnet. Så mens mange kastet seg over TuLLiBaLL garnet kunne jeg fråtse vilt med garnet jeg trengte til mine prosjekter. Kjempe praktisk at Filcolana har valgt å lage oppnøstede 50 grams nøster av litt NZ lamme ull nå. Jeg fant det meste av det jeg trengte i dette garnet så nå er jeg snart klar til å ta fatt på babystrikkingen.
Etter at det hadde roet seg litt hos TuLLiBaLL jentene tok jeg også turen dit.
Jeg hadde ingen forhåpninger om at det var igjen noen av mine fargefavoritter siden det var så populært og jeg ikke var først ute til å kaste meg over godsakene. Der tok jeg imidlertid feil og det ble med seks herlige nøster i mine absolutte favorittfarger for tiden. I første omgang tok jeg med meg kun de grønne og lilla nøstene for det var noen andre som så ut til å skulle kjøpe de gule nøstene. Da jeg skulle betale de fire nøstene mine så jeg at damen ombestemte seg og la tilbake nøstene. Jeg kunne da ikke dy meg og kastet meg over garnet og to gule nøster fikk være med hjem også. Lenge leve galskapen. Planen for garnet snakker vi ikke om for den er ikke akkurat fastlagt. Sjal kanskje?
Jeg ble ganske fort ferdig med handlingen, trodde jeg. Rett før butikkene stengte ble det plutselig to turer til inn i garnhimmelen.
Jeg kjøpte da Finull og Kauni (EX) hos Projo . Planen for dette garnet er å strikke en sinnasau uten sauer. Altså en jakke med striper. Har så lyst til å prøve teknikkene jeg lærte av pinneguri på workshopen så da ble fristelsen for stor og garn innkjøpt til ei jakke.
Det siste bildet oppsummerer i stor grad helgen: Strikking, god drikke og popcorn var veldig sentrale ingredienser for et vellykket strikketreff.
Den viktigste ingrediensen var imidlertid alle de trivelige menneskene. Man føler jo at man kjenner en del via forum og blogg, så det var utrolig koselig å få treffe så mange flotte damer. Jeg har hadde ei fantastisk helg, og det var med tungt hjerte jeg reiste hjem på søndag. I bagasjen hadde jeg med meg mye flott garn og veldig gode minner. Gleder meg allerede til neste treff.
Tusen takk for ei fantastisk helg til både de som arrangerte treffet og damene som var der. Veldig hyggelig å få treffe dere.
søndag 16. mars 2014
"Nordkapp" kofte uten lus
Først av alt vil jeg takke dere flotte blogglesere for alle de hyggelige kommentarene jeg fikk på forrige innlegg om traktorgenseren. Veldig hyggelig at mange legger igjen hyggelige spor etter å ha vært innom bloggen.
Så over til det som skulle bli "the project of the year," og som ble degradert til hjemme-alene-slumreplagg da den ble ferdig. Det er kjedelig å bli misfornøyd med et så stort prosjekt som en bruker lang tid på, men sånt kan skje i strikkeverden.
Helt siden jeg så reklamen for heftet "Norske ikoner" fra Sandnes ble jeg forelsket i heftet. Det er sjelden jeg får lyst til å strikke så mange plagg fra et og samme hefte. Etter mange overveielser falt valget på "Nordkapp" kofte uten lus. Årsaken til valget var at jeg syntes kofta var veldig fin og jeg hadde lyst på en jakke i sandnes alpakka siden jeg elsker mariusgenseren min som er strikket i samme garn.
Før jeg går inn på hva som gjør at jeg er misfornøyd med kofta kan jeg gå inn på det jeg er fornøyd med. Som antatt er jeg veldig fornøyd med garnet. Fargesammensettingen synes jeg også ble veldig fin. Lengden på ermene ble også veldig bra synes jeg.
Det som imidlertid er det beste med denne jakken er at jeg har kommet over barrieren med å klippe i strikketøy. Det var helt klart ikke så skummelt som man skulle tro, men jeg turte ikke annet enn å sy to sømmer på hver side av der jeg skulle klippe før jeg satte saksen i prosjektet. Jeg kommer nok til å klippe mye mer fremover selv om det tok lengre tid enn jeg trodde. Hadde jeg vært mer fornøyd med jakken hadde jeg nok orket å sy stoff over klippekantene også, men det tror jeg at jeg dropper nå.
Da kommer vi over til det som gjør at jeg er misfornøyd og det har med størrelsen å gjøre. Kunne tenke meg at jakken hadde vært en halv/til en størrelse større. Stolpene ble jeg også veldig misfornøyd med. Det er jo et enkelt grep å fikse, men nå vet jeg orker rett og slett ikke å rekke opp stolpene igjen. På slutten av mønsterstrikken syntes jeg mønsterdelen ble så lang. Jeg valgte derfor å droppe siste del av mønsteret. Halsen strikket jeg vel tre ganger til sammen og når alle gode ting ble tre oppdaget jeg at jeg hadde glemt å strikke inn knappehull. Da var jeg så lei og misfornøyd med hele prosjektet at jeg sydde i en trykk-knapp for å løse hele problemet. Knappene har jeg forresten lagd selv.
Jeg ønsket meg en jakke som ikke var for lang, men i etterkant synes jeg at jakken med fordel kunne vært noen få cm lengre.
Oppskriftsmessig var jakken helt greit formulert helt til slutten av fellingene. Da syntes jeg mønsteret hadde mangelfult med opplysninger. Dette synes jeg ofte er en svakhet ved norske mønstre i forhold til engelske. Engelske mønstre har ofte mye bedre og grundigere forklaringer enn norske mønstre.
Jeg håper at jeg blir gladere i jakken etter hvert. Uansett vil den nok bli brukt, hjemme i hvert fall. Nå spørs det bare om jeg må forsøke å finne meg en annen jakke å strikke for jeg har få strikkejakker i garderoben. Jeg må i så fall gruble litt på det før jeg legger opp til et så stort prosjekt fordi jeg har funnet ut at, til tross for få jakker, er ullgarderoben min ganske stor allerede.
Oppskrift: "Nordkapp" kofte fra Norske ikoner
Garn: Sandnes alpakka
Pinner:
Vekt: 430 gram
Størrelse: small
Pinner: 3,5 og 4
Ravelry
Så over til det som skulle bli "the project of the year," og som ble degradert til hjemme-alene-slumreplagg da den ble ferdig. Det er kjedelig å bli misfornøyd med et så stort prosjekt som en bruker lang tid på, men sånt kan skje i strikkeverden.
Helt siden jeg så reklamen for heftet "Norske ikoner" fra Sandnes ble jeg forelsket i heftet. Det er sjelden jeg får lyst til å strikke så mange plagg fra et og samme hefte. Etter mange overveielser falt valget på "Nordkapp" kofte uten lus. Årsaken til valget var at jeg syntes kofta var veldig fin og jeg hadde lyst på en jakke i sandnes alpakka siden jeg elsker mariusgenseren min som er strikket i samme garn.
Før jeg går inn på hva som gjør at jeg er misfornøyd med kofta kan jeg gå inn på det jeg er fornøyd med. Som antatt er jeg veldig fornøyd med garnet. Fargesammensettingen synes jeg også ble veldig fin. Lengden på ermene ble også veldig bra synes jeg.
Det som imidlertid er det beste med denne jakken er at jeg har kommet over barrieren med å klippe i strikketøy. Det var helt klart ikke så skummelt som man skulle tro, men jeg turte ikke annet enn å sy to sømmer på hver side av der jeg skulle klippe før jeg satte saksen i prosjektet. Jeg kommer nok til å klippe mye mer fremover selv om det tok lengre tid enn jeg trodde. Hadde jeg vært mer fornøyd med jakken hadde jeg nok orket å sy stoff over klippekantene også, men det tror jeg at jeg dropper nå.
Da kommer vi over til det som gjør at jeg er misfornøyd og det har med størrelsen å gjøre. Kunne tenke meg at jakken hadde vært en halv/til en størrelse større. Stolpene ble jeg også veldig misfornøyd med. Det er jo et enkelt grep å fikse, men nå vet jeg orker rett og slett ikke å rekke opp stolpene igjen. På slutten av mønsterstrikken syntes jeg mønsterdelen ble så lang. Jeg valgte derfor å droppe siste del av mønsteret. Halsen strikket jeg vel tre ganger til sammen og når alle gode ting ble tre oppdaget jeg at jeg hadde glemt å strikke inn knappehull. Da var jeg så lei og misfornøyd med hele prosjektet at jeg sydde i en trykk-knapp for å løse hele problemet. Knappene har jeg forresten lagd selv.
Jeg ønsket meg en jakke som ikke var for lang, men i etterkant synes jeg at jakken med fordel kunne vært noen få cm lengre.
Oppskriftsmessig var jakken helt greit formulert helt til slutten av fellingene. Da syntes jeg mønsteret hadde mangelfult med opplysninger. Dette synes jeg ofte er en svakhet ved norske mønstre i forhold til engelske. Engelske mønstre har ofte mye bedre og grundigere forklaringer enn norske mønstre.
Jeg håper at jeg blir gladere i jakken etter hvert. Uansett vil den nok bli brukt, hjemme i hvert fall. Nå spørs det bare om jeg må forsøke å finne meg en annen jakke å strikke for jeg har få strikkejakker i garderoben. Jeg må i så fall gruble litt på det før jeg legger opp til et så stort prosjekt fordi jeg har funnet ut at, til tross for få jakker, er ullgarderoben min ganske stor allerede.
Oppskrift: "Nordkapp" kofte fra Norske ikoner
Garn: Sandnes alpakka
Pinner:
Vekt: 430 gram
Størrelse: small
Pinner: 3,5 og 4
Ravelry
søndag 23. februar 2014
Jentete traktorer
Traktorer er helt klart ikke kun en guttegreie. Små jenter som bor på gård kan også være opptatt av slike kjøretøy. Mange små jenter er også ekstremt glad i fargen rosa. Ja, jeg slo til meg beskrivelsen ekstrem her for jeg har blitt velsignet med å ha hele to fadderbarn som er hardt angrepet av rosaglede. Nå er ikke fadderen selv så fryktelig glad i rosa, men hun er desto gladere i fadderbarna og hva gjør man ikke for å glede disse flotte små? Jo, man strikker en rosa traktorgenser til fireåringens bursdag,
Da jeg oppdaget dette mønsteret syntes det var så søtt og tenkte umiddelbart på det yngste fadderbarnet mitt. Jeg er veldig fornøyd med fargesammensettingen og glad for at jeg valgte å strikke rosa traktorer. Skikkelig Moods of Norway inspirert denne genseren.
Må bare påpeke at jeg ikker har brukt korrekturtusj for å farge genseren altså, men ut i fra fagen på det ene bildet her kan det se ut. Merkelig at fargen er helt fin i iPhoto, mens på bloggen blir den litt glorete (i hvert fall på dette bildet).
Jeg falt veldig for traktorene på denne genseren. Har sett flere traktørmønster, men synte personlig at disse traktorene var penest. I store deler av mønsteret var det også få lange fargeskift og det mener jeg er et stort pluss.
Jeg har ikke gjort store endringer i forhold til mønsteret. Det eneste jeg har gjort er å strikke rettmaskene i vrangborden vridd og ermene er strikket i 30 cm før jeg begynte med mønsteret. Jeg er ikke helt fornøyd med hvordan mønsteret ble under ermhulen, men jeg håper at det ser litt finere ut i bruk.
Mønster: B1115 Genser med traktor av Gard Auestad. Kan kjøpes her på Epla.
Garn: Sisu
Farger: Bunnfarge: Cerice (4627). Traktorfarge: rosa (4715). Bunn traktorer: hvit
Pinner: 2,5 og 3
Vekt: 220 gram
Størrelse: 6 år
tirsdag 11. februar 2014
Om det å finne sin plass
I dag oppdaget jeg dette skrivet da jeg skulle på toalettet hos den ene praksisplassen min.
Spot-on. Snakk om å føle at man har funnet sin plass. Jeg tar dette som et veldig godt tegn.
Spot-on. Snakk om å føle at man har funnet sin plass. Jeg tar dette som et veldig godt tegn.
fredag 31. januar 2014
Stripete hekling
I Sommer pusset jeg opp et soverom som fungerer som gjesterom, oppbevaringsrom og hobbyrom. Da oppussingen var ferdig begynte jeg å hekle på et sengeteppe til gjestesengen. Jeg har hatt det som innomellom-prosjekt så heklingen har tatt litt tid selv om det var tykt garn og tykk heklekrok.
Jeg regner ikke prosjektene som helt ferdige før det er tatt noenlunde greie bilder at produktene. En stor fordel med å bosette seg litt ute i periferien er at man har så mange fine omgivelser å ta bilder i. Denne gangen har jeg benyttet meg av naboens flotte steingjerde som kulisse.
Teppet er rundt to meter langt og rekker godt over en enkeltseng. Det som er kjekt med slike tepper er at de er like på begge sidene og om man fester trådene slik at de ikke synes kan det benyttes på begge sider.
Med 116 tråder å feste var det bokstavelig talt en skikkelig tråd"fest" når prosjektet skulle avsluttes. Jeg hører at mange strikkere/heklere utsetter trådfestingen, men jeg har alltid festet tråder med en gang når prosjektene er ferdige. Når så store prosjekter begynner å nærme seg slutten er jeg så glad og ivrig for å få det ferdig at trådfestingen går som en lek.
Som nevnt er dette teppet laget til gjesterommet. Det viktigste med teppet var derfor at det matchet tapeten. Nedenfor ser dere om jeg har lyktes med det. Jeg er selv fornøyd med resultatet og synes det passer godt inn i omgivelsene. Litt synd at teppet blir gjemt bort på gjesterommet så det spørs om det må få lufte seg ut på stuen en gang i blant.
Som så mange ganger sitter jeg igjen med en god del garn etter at prosjektet er ferdig. Denne gangen er jeg imidlertid glad for det siden det er laget i et av mine favoritt garn. Jeg er allerede godt i gang med å strikke julegaver av garnet.
Garn: Nepal fra drops design
Hekleklekrok: 6,5
Farger: lilla/fiolett, oliven, oker, mørk lilla, hvit og mellombrun.
Vekt: 1320 gram
Oppskrift: Jeg har ikke brukt oppskrift kun heklet samme mønster som ved oldemorruterm bortsett fra at jeg snudde i enden i stedet for å hekle det sammen til en firkant. Ble inspirert av dette teppet som Mirrevirre har laget.
Abonner på:
Innlegg (Atom)

















