Siuslaw

Jeg har lenge ønsket meg et nytt sjal, og da helst et stort et. Helt siden jeg så dette sjalet som FrkBadegakk har laget bestemte jeg meg for at tiden var inne for å innfri dette ønsket. Den opprinnelige planen var å kopiere sjalet som jeg hadde lagt min elsk på hos FrkBadegakk. Jeg kjøpte til og med inn samme type garn til formålet. Jeg startet friskt, men motet ble tatt i fra meg da jeg oppdaget en feil i prosjektet. Noe av garnet var derfor tilknyttet pinner en stund før jeg fant en nytt sjal jeg kunne tenke å strikke meg av det flotte garnet. Valget falt på Siuslaw etter at jeg så Lykketrollet sitt flotte sjal.

Jeg må si jeg er fornøyd med resultatet. Jeg har jo en trend med at jeg blir veldig gira på å strikke enkelte prosjekter. Selv om jeg ble utrolig fornøyd med dette sjalet skal jeg prøve å ikke gå i den fellen igjen slik at jeg strikker meg lei. Jeg må jo innrømme at fristelsen er stor for å gjenta dette sjalet i en annen farge, men det er da så utrolig mange andre fine sjal der ute også.

Denne oppskriften er veldig kjekk i og med at det er så enkelt å justere størrelsen samtidig som man selv kan velge om man vil ha en del med glattstrikk eller ikke. Jeg er fan av sjal med litt glattstrikk og som avsluttes med en mønsterbord så hos meg ble valget enkelt. Jeg strikket del B av mønsteret 12 ganger, og del D 8 ganger.

Det vises kanskje litt dårlig på bildene, men dette ble er stort sjal. Sjalet egner seg også godt over skuldrene om man har kjole på en litt kjølig sommerkveld.

Fargen ble jo selvsagt lilla siden jeg skulle ha sjalet selv. Fargen synes jeg er nydelig, men jeg skal innrømme at mønsteret på mønsterborden kommer litt dårlig frem i denne fargen. Jeg har sett bilder av dette sjalet strikket i lysere farge og da kommer mønsteret mye bedre frem. Når det er sagt så kommer dette sjalet uansett til å være et sjal jeg kommer til å bruke kjempe mye.

Garnet jeg strikket dette sjalet i er et nytt bekjentskap for meg. Garnet heter Scrumptious 4ply/sport og er en blanding av 45 % silke og 55 % superwash merinoull. Dette er nok det ultimate sjalgarnet etter min oppfatning. Det er et kjempe mykt garn som ikke er så tynt at du føler du strikker med sytråd. Sjalet ble veldig lett noe som jeg synes er en fordel da det gjør det mer behagelig å ha på. Jeg kjøpte garnet på Malsen og Mor som er en utrolig kjekk nettbutikk med kjapp og god service.


Oppskrift: Siuslaw
Garn: Scrumptious 4ply/sport
Farge: Purple
Vekt: 153 gram
Pinner: 4,5

Ravelry

Tilbake med små strikkerier

Når jeg ser på datoen når forrige blogginnlegg ble publisert konstaterer jeg at bloggen har vært både glemt og forsømt i en god stund nå. Det er vel to årsaker til dette. Den viktigste årsaken er at jeg nå strikker på flere store prosjekter og har fått ferdig lite strikkerier de siste månedene.

 

Når jeg er inne i perioder med litt lite strikkelyst er det kjekt å legge opp til små prosjekter som går fort å strikke ferdig. Nå er det ventet en del babyer rundt omkring og da benyttet jeg muligheten til å strikke en liten gave til en av de ventede babyene. Siden gaven ble overlevert i dag kan den dermed vises frem i bloggen.

Jeg har virkelig ikke funnet opp kruttet med denne barselsgaven altså. Jeg har bare strikket to ting som jeg har inntrykk er veldig populære barselsgaver. Sist jeg ga bort slike sokker var mottakeren i hvert fall veldig fornøyd. Sikre kilder sier også at disse sokkene sitter godt på foten. De er jo dessuten veldig søte synes jeg da.

Oppskriften heter stay-on babybooties. Oppskriften er fra Ullent eventyr/Knitgirl in Norway.
Link til oppskriften.

Den andre delen av gaven var en djevellue som jeg har hatt liggende i gavekassen en stund. Oppskriften har jeg funnet her, og jeg synes det er en veldig god oppskrift.  Som snorer har jeg strikket I-cord bånd.

Når jeg ser på settet får jeg en følelse av is og sommer. Det må vel passe fint til ei lita juli jente tenker jeg. Var veldig koselig at morens første tanke var å ha det på jenta på turen hjem fra sykehuset. Det må vel være alle strikkeres ultimate komplement tenker jeg, i hvert fall når det kommer til babyplagg.

Settet er strikket i drops babymerino som er både luftig og deilig å strikke med.

Jeg lover å komme sterkere tilbake fremover nå. Jeg har blant annet et sjal på pinnene som jeg gleder meg veldig til å vise frem. Jeg håper også at jeg kan få ferdig to av evighetsprosjektene mine snart for nå kribler jeg av inspirasjon og strikkelyst igjen. En herlig følelse i grunnen.

Ravelry

Spire

Det er vel ingen ting som passer bedre enn å strikke en vest ved navn Spire nå som våren er kommet for alvor. Jeg falt nok en gang for striper, og bekrefter vel med det at jeg er ganske stabil når det kommer til smak. Da jeg var inne i garnlageret mitt en dag fant jeg New Zealand lammeull i en nydelig sjøgrønn farge, og jeg fikk et innfall om at jeg bare måtte strikke en Spirevest i dette garnet. To dager senere var vesten ferdig, og jeg er veldig fornøyd med prosjektet.

Når det kom til hvilke farger jeg skulle strikke stripene i var jeg lenge usikker på om jeg skulle kombinere hvite striper med grå eller brune striper. Etter grundig tenking og hjelp fra mange uformelle damer falt valget på brune striper. Jeg synes fargene passet fint sammen, og er glad valget falt på brunt til slutt. Noen strikkedamer har antydet at de synes jeg burde strikket en til med grå striper bare for sammenligningen sin skyld. Spørs om ønsket må innfris eller om det er andre prosjekter som frister enda mer siden jeg nå allerede har  strikket en.

Oppskriften er laget for å strikkes i to tråder tynt ullgarn som New Zealand lammeull, 2-tråds fra nøstebarn, Shetland soft, Holst super soft osv osv. Bunnfargen er to tråder New Zealand lammeull i fargen aquagrønn (farge 126). Det hvite garnet er også New Zealand lammeull, mens det brune garnet er 2-tråds merinoull fra Nøstebarn.

Når jeg leser blogger eller ser på strikkeprosjektsider på Ravelry synes jeg alltid det er så kjekt å se produktene fra alle vinkler. En fellesnevner som jeg savnet da jeg så gjennom Spireprosjektene på Ravelry var at de ikke hadde tatt bilder av knappestolpene. Den ene knappestolpen skulle strikkes i bunnfargen, mens den andre skulle strikkes i stripefargene. Jeg er av den oppfatning at slike ting er kjekt å ta bilder av slik at man unngår misforståelser av oppskriften. Derfor har jeg valgt å ta bilder av knappestolpene for å få frem dette om noen andre har lyst til å strikke vesten også.

Et solid knappelager er alltid kjekt å ha, og jeg er veldig fornøyd med hvor godt disse knappene passet til vesten. Man skulle nesten tro at de var kjøpt inn akkurat til dette prosjektet, men det må jeg innrømme at de ikke var. En god unnskyldning for å hamstre knapper er dermed at man får da alltids bruk for dem.

For å virkelig poengtere at jeg liker å se bilder av plaggene i (all) sin helhet har jeg også tatt bilder av vestens bakside. Det kan jo tenkes at noen synes det er kjekt det også.

Jeg har ikke gjort så mange endringer i forhold til oppskriften når jeg strikket denne vesten. Jeg byttet pinnestørrelse fra pinne 4 til pinne 3,5. Jeg droppet også fellingene på halskanten og armhulene. I ettertid ser jeg at jeg godt kunne strikket armhulene med felling, men den ble da grei også uten. Årsaken til at jeg droppet fellingene var for å hindre stramme kanter.

Oppskrift: Spire
Garn: New Zealand lammeull (sjøgrønn og hvit) og 2-tråds merinoull fra Nøstebarn.
Pinner: 3,5
Vekt: 95 gram
Størrelse: 1-2 år i følge oppskriften, men jeg vil tippe at den heller er rundt 6md-1år i størrelsen.

Ravelry

Ny Mariusgenser til påske

Dette er et prosjektet jeg har planlagt i lengre tid. Fjoråret, da jeg ikke kjøpte garn, ble blant annet brukt til å planlegge det store prosjektet jeg skulle belønne den gode innsatsen med. Jeg bestemte meg raskt for at jeg bare måtte ha (enda) en ny Mariusgenser siden det er og blir mitt favorittmønster. Fra før hadde jeg to ribbestrikkede Mariuser og en ribbestrikket Mariusvest. Valget denne gangen falt på en Mariusgenser med rund sal, noe jeg ikke angrer et sekund på. Så glad som jeg er i Mariusmønsteret blir jeg ikke forundret om det blir enda en Marius med rund sal, men i andre farger.

Fargevalget på drømmemariusen kom nok ikke som en overraskelse på noen. Lilla var et selvsagt valg og det første valget som ble tatt etter jeg bestemte meg for å strikke meg enda en marius. Et lite overraskende innslag ble det imidlertid mønsterfargen. Jeg har lenge hatt et litt anstrengt forhold til gul som følge av overeksponering fra mor i barndommen. Det ser ut til at traumene begynner å legge seg og jeg har fått skikkelig sansen for okergul i små mengder i det siste. Som tredje farge valgte jeg hvit. Jeg var imidlertid litt redd for å bli litt blek i ansiktet hvis jeg fulgte oppskriften og strikket halsen i hvit. Jeg valgte derfor å strikke halsen i lilla i stedet for hvit. En annen endring jeg gjorde på halsen var også å felle inn til 100 masker i stedet for 120 masker. Jeg strikket den også i glattstrikk med en brettekant som jeg sydde inn etterpå.

Valget av garn var nok det som tok lengst tid under prosessen. Jeg har vært innom mange mulige garntyper, men er veldig fornøyd med det jeg endte opp med. Genseren er strikket i Sandnes alpakka og er derfor ekstremt myk og deilig. Jeg kommer garantert til å strikke meg flere gensere i dette garnet.

Jeg greide jo selvsagt ikke å dy meg og har gjort noen små endringer utenom halsendringene også.

Både ermene og bolen strikket jeg lengre enn oppskriften. Ermene målte 53 cm før jeg satte ti masker på en hjelpetråd. Jeg har det friskt i minne at jeg strikket ermene for korte sist gang jeg strikket meg Mariusgenser og jeg ville virkelig ikke gjøre den feilen igjen. Jeg liker at ermene er så lange at jeg kan trekke de godt fremover og nesten over alle fingrene.

For- og bakstykke:
Jeg valgte å legge opp bolen på pinne 3,5 og strikke hele bolen med denne pinnestørrelsen. Dette for å få en litt større og videre kant nederst. På kanten nederst på bolen strikket jeg dobbelt perlestrikk i stedet for enkelt. Dette gjorde jeg for å slippe bakoverstrikk da jeg plutselig oppdaget at jeg hadde vært litt vel ivrig i arbeidsprosessen. I etterkant angrer jeg litt på at jeg strikket kanten nederst på genseren i perlestrikk siden den vrenger seg litt oppover. Dette er ikke et så stort problem fordi kanten vrenger seg ikke så mye når plagget er på, men det er jo en liten detalj som strikkere fort kan henge seg litt opp i. For- og bakstykket er som ermene strikket lengre enn det sto i oppskriften. Jeg strikket ca 10 cm lengre enn oppskriften. Jeg strikket 12 cm før jeg begynte å fell inn til midje. Jeg strikket 5 cm mellom hver felling. Selve midjen strikket jeg ca 6 cm, en cm lengre enn oppskriften. Når jeg skulle øke igjen strikket jeg også 5 cm mellom økingene.

Mønster:
For å få frem mønsteret god strikket jeg slik at den gule fargen ble den dominante i mønsteret. Gul (hvit) i venstre hånd og kastet med lilla i høyre hånd. For å få en minst mulig synlig overgang i mønsteret begynte jeg mønsteromgangen bak venstre skulder. Da vil ikke mønsterovergangen være spesielt synlig i bruk. Må de første mønsteromgangene flyttet jeg også mønsteret litt for å få en mindre synlig overgang i mønsteret. Nedenfor er det et bilde av baksiden av genseren. Overgangen vises litt ved venstre skulder, men jeg er fornøyd med at den ikke er synligere enn den er.

Montering:
For å få sammen maskene under armhulen brukte jeg metoden 3 needle bind of. Jeg droppet dermed sammensyingen under ermene og strikket maskene sammen i stedet. Dette for å få det penest mulig.

Garn: Sandnes Alpakka
Pinner: 3 og 3,5
Garnforbruk: 9 nøster av hovedfargen, et nøste okergul og noen få gram med hvit.
Farger: Lilla 5037, gul 2527, hvit

Ravelry

Og til slutt vil jeg ønske dere alle flotte lesere en riktig god påske. Hittil har påsken vært veldig innholdsrik og fantastisk for min del.

Like, men allikevel så ulike



Jeg har strikket votter igjen. Denne gangen har jeg kombinert et favorittmønster med favorittfargen min. For å bruke mest mulig av garnet på to nøster lagde jeg to par med små barnevotter. Samme farger og samme mønster, men dog så ulike når man snur om på fargekombinasjonen.



Jeg har også herved oppdaget 3 tråds garnet fra rauma. Det er helt klart Ane på jobben sin fortjeneste. Hun er helt rå på masseproduksjon av fine votter og sokker i dette garnet.  Nesten så dette garnet slår finull for min del. Jeg er jo glad i å strikke på pinne 3,5 så er sikkert derfor jeg har falt for dette garnet. Finull har imidlertid flere farger da. Det jeg imidlertid oppdaget da jeg strikket med garnet var at vottene ble litt store. Jeg forsøkte å gå ned en halv pinnestørrelse også uten at forskjellen ble særlig merkbar. Så konklusjonen er vel at finull og 3-trådsgarn et begge flotte garn som egner seg til hvert sitt bruk.

Vottene var beregnet til å passe til mitt fadderbarn på tre år. Etter oppskriften skulle størrelsen på disse være 2-4 år. Jeg synes de ble litt store og gikk som sagt ned en halv pinnestørrelse på par nummer to. Forskjellen var ikke så merkbar så jeg trøster meg med at det er bedre om de er for store enn for små.

Jeg likte resultatet av disse vottene så godt at jeg har startet på et par til meg selv også. Etter litt leting fant jeg jo ut at jeg hadde litt av dette garnet liggende i garnlageret også noe som alltid er kjekt.
Vottene er imidlertid lagt litt på vent nå siden jeg holder på med et prosjekt jeg har planlagt i månedsvis. Har planer om å få ferdig det prosjektet i løpet av mars og da må jeg bare henge i.


Garn: 3-tråds strikkegarn fra rauma

Farger: Mørk lilla (farge 142) og lys lilla (farge 196)

Pinner: paret med lys bunnfarge er strikket på pinner 3 og 3,5. Paret med mørk bunnfarge er strikket på pinner 2,5 og 3.

Oppskrift: PT design nr 82 (82-1266 Mittens pattern 1) mønster 1 i heftet.

Etter at begge parene var ferdig sitter jeg igjen med 9 gram garn fra begge parene. Kjekt å få brukt opp såpass mye garn.

Ravelry

Ønskeprosjekt oldemorruter

Noe av det jeg savnet mest i løpet av året med garnstopp var muligheten til å hekle et teppe. Nå sier vel mange at garnstopp er jo en genial måte å få bort rester på ved å hekle tepper. Jeg er jo litt systematiker av meg og da er et prosjekt bassert på et stort fargespekter og ulike garntyper ikke særlig fristende. 

Nå er jeg heller ingen stor hekler så når jeg først hekler noe vil jeg at det skal bli fint og akkurat slik jeg hadde tenkt på forhånd. I utgangspunktet hadde jeg lyst til å hekle et teppe i samme fargene som det første teppet jeg heklet, bare med kun like lapper. Da jeg før jul begynte å snuse litt på garn og glede meg til nyåret fant jeg imidlertid ut at jeg skulle bytte ut den turkise fargen med en av mine absolutte favoritter gressgrønn.

Mitt første garnkjøp etter kjøpestoppen var derfor garn til et teppe. Jeg ble nesten litt overrasket over meg selv fordi jeg hadde sett for meg at litt mer eksklusivt garn kom til å være øverst på handlelisten når 2012 var omme.

For at det ikke skulle ta så lang tid før teppet ble ferdig så valgte jeg å hekle et vognteppe. Eller vognteppe var i hvert fall planen. Nå som teppet er ferdig ser jeg at det kanskje er litt for stort som vognteppe, men jeg tenker som så at det er bedre med et for stort teppe enn et for lite teppe. Teppet er 85 cm bredt og 105 cm langt.

Jeg synes teppet ble fint jeg, så fint at jeg har det liggende til pynt på lokket til vedkassen min.  Jeg må også si at det er kjekt for samvittigheten å få brukt opp mesteparten av garnet jeg har kjøpt i år. Har faktisk ikke gått helt bananas, og alt garnet som er kjøpt i år er enten brukt (stort sett) opp eller så er det på vei til å bli brukt opp. Siden hobbyrommet skal pusses opp så ser jeg fordelen med å ikke ha så mye garn å flytte på og prøver derfor febrilsk å bidra til at den store garnstoppen ikke var nyttesløs.

Rutene er heklet sammen med teknikken til Hobbyugla. Anbefaler alle som har lyst til å hekle teppe til å besøke denne bloggen for inspirasjon. Hun har også mange gode tips å komme med som sammenheklingen jeg har brukt.

Fakta:
Garn: Falk (grønn) og smart (Hvit og brun)
Heklekrok: 4
Vekt: 634 gram
Størrelse: 105x85 cm, fire ruter i bredden og fem ruter i lengden

Ravelry

Jakten på det perfekte hodeplagget

I løpet av det siste året har jeg fått lengre hår. Dette har medført noen utfordringer når det kommer til hodeplagg. I utgangspunktet har jeg lite hode, men  nå må jeg ha større luer for å få plass til alt håret. Omkretsen på hodet har vel ikke blitt så veldig mye størrre på grunn av håret, men jeg opplever at mange luer glir lettere av når det er mer hår. Med andre ord hverdagsdramatikken vil ingen ende ta.

Jeg har forsøkt baggyvarianten med mariusluene jeg strikket. De fungerte forsåvidt greit de, men den perfekte luen er de ikke fordi de glir litt lett hodet mitt. På de aller kaldeste dagene er også mariusluene strikket i smart litt kalde. Jakten fortsatte dermed og jeg valgte å prøve en kortere lue denne gangen. Valget falt på vaffellue fra pickles.

Med en gang jeg så denne luen på pickles sine internettsider forelsket jeg meg i mønsteret. Mønsteret er veldig enkelt selv om det er effektfullt. Luen er strikket i et av mine favoritt garntyper Nepal. Jeg er veldig fornøyd med valget av garn. Luen er utrolig varm og myk.

Jeg la opp 96 masker til luen min og dermed noen færre enn i det orginale mønsteret. Mønsteret er i utgangspunktet ikke en baggylue. Selv om jeg kortet inn litt på omgangene ved fellingen fikk luen min litt baggypreg. Sånn er det vel når man har et lite hode. Jeg burde nok begynt fellingene litt tidligere enn mønsteret sa om den skulle passe meg.

Jeg er veldig fornøyd med resultatet og synes luen er fin, men den kan nok desverre ikke kalles den perfekte luen. Denne glir veldig lett av hodet mitt og jeg må dra den godt nedover ørene i tide og utide.Denne glir faktisk lettere av enn mariusluene mine. Når jeg tenker etter burde jeg kanskje strikket det maskeantallet som oppskriften sier. Så mye er bra med denne luen, men stemplet perfekt får nok ikke denne heller. Jakten fortsetter dermed.

Garn: Nepal
Pinner: 5
Oppskrift: Vaffellue fra pickles
Vekt: 82 gram

Ravelry

Jeg vil også benytte anledningen til å takke for alle de koselige kommentarene jeg fikk på forrige innlegg. Er veldig kjekt å se at jeg både har noen faste lesere og at også nye tar turen innom bloggen min. Setter veldig pris på alle som er innom, og det er ekstra morsomt at folk legger igjen kommentarer.

Mariusluer i ulike farger

Før jul hadde ble jeg helt hekta på mariusluestrikk. Jeg ble kvitt mye lagergarn på den måten, 430 gram for å være presis. Alle luene er strikket som baggyluer, men jeg har justert lengden litt på de. To av luene har jeg tatt i bruk selv, den blå og den hvite med mønster i petrol. Den luen i grå og rosa/plomme ble gitt bort i julegave, og de to siste luene ligger i gavekassen. Så om noen av mine nære og kjære ønsker seg en mariuslue, enten i hvit og rød eller grå og svart, til neste bursdag eller jul må de bare gi meg et lite hint. Hvert år har jeg jo så store planer om å strikke opp litt for å ha i gavekassen. Jeg har som regel en del liggende, men strikkerinene forsvinner fort ut av kurven gitt. 

 

 

Mønsteret begynner jeg å få i fingrene så det gikk veldig kjapt å strikke disse luene. Gode var de også. Jeg liker luer som er litt baggy slik at jeg får god plass til håret. For utseendet sin skyld valgte jeg å strikke rett maskene i vrangborden vridde. Vrangborden blir litt ekstra fin da synes jeg.

 

Det er nesten rart hvor mye et mønster kan endre seg bare man strikker i forskjellige farger. Jeg synes det er så morro å prøve seg fram og leke med farger.

 

 

 

Hver lue veier mellom 80-90 gram. Man trenger et nøste av hver mønsterfarge og to nøster av hovedfargen. Oppskriften fant jeg i Marius strikkebok. Alle luene er strikket i smart og rubin på pinne 3,5.

 

Ravelry

Det enkle med en piff

Når man faller for et strikkemønster kan det ha mange årsaker. Mønster er jo ofte noe jeg i hvert fall faller for. Noen strikkeplagg er imidlertid helt enkle og uten mønster. Farger kan også være en årsak til at jeg faller for strikkemønster. Denne gangen falt jeg for et strikkemønster på grunn av fasongen. Retroinspirerte plagg er noe jeg har fått mer og mer sansen for de siste årene. Onkel malsens kosebukse var derfor et prosjekt jeg bare måtte få fort på pinnene.

 

Selv om jeg har sansen for det enkle greide jeg ikke å dy meg så jeg måtte strikke inn litt mønster på buksen. Mønsteret er det samme som på denne tunikaen. Veldig kjekt at mønsteret gikk opp uten at jeg måtte justere med en eneste maske. Flaks kaller man vel slikt. Jeg strikket tre omganger glattstrikk etter rillene på for- og bakstykket før jeg startet med stjernemønsteret. 



 

 

Da jeg skulle strikke baken litt høyere måtte jeg tenke litt selv siden oppskriften var litt misvisende synes jeg. Savnet en instruksjon om hvor omgangen begynte fordi min omgang begynte tydeligvis ikke på samme sted som i oppskriften. Jeg kunne fort endt opp med å få en høyere bukse foran i stedet for bak. For å hindre hull etter snuingene på baken tok jeg opp en vridd maske der det var hull og strikket den sammen med neste maske.

 

Jeg strikket den minste størrelsen som skal passe nyfødt. Oppskriften er laget slik at beina skal passe akkurat til en nyfødt. Jeg syntes det så utrolig smått ut så jeg valgte å strikke på fire ekstra cm på beina. Om de blir litt lange til en nyfødt så tenker jeg det er bedre enn at den blir for kort før den i det hele tatt blir tatt i bruk.

 

Oppskrift: Onkel malsen kosebukse fra Malsen og mor

Garn: Shetland soft fra malsen og mor (grønn) og new zealand lammeuld

Farger: Pixie (grønn)

Pinner: 3,0 og 3,5

Vekt: 53 gram

 

Ravelry



Myke pakker med Haruni i

Under to juletre lå det to forenklede harunier fra meg i fjor. Er helt merkelig å skrive i fjor, men julen er forbi og vi har gått inn i et nytt år. Sjal synes jeg ofte kan bli litt langtekkelig å strikke, men du verden det er jammen meg verdt det når man først har strikket dem. I løpet av det siste året har jeg strikket tre forenklede harunier. Første gang rotet jeg litt med mønsterborden, men de to siste gangene gikk borden som en lek. Etter erfaring fra første sjal var jeg flinkere til å plassere maskemarkører mellom mønsterrapportene på de siste sjalene. Om man da strikker feil er det enklere å finne tilbake til hvor feilen ligger siden man kan regne ut hvor mange masker hver rapport skal inneholde.

 

Jeg liker så godt enkelheten i dette sjalet. I orginaloppskriften er det mønster også på den delen jeg har valgt å strikke i glattstrikk, men det synes jeg blir litt for mye av det gode. For meg er det nok med den fine borden. Jeg økte til 249 masker før jeg begynte med borden.

 

Jeg økte fire masker annenhver omgang (på rett omgangen) på denne måten: Strikket tre masker rett, økte en maske som jeg strikket vridd rett. Så strikket jeg til midtmasken og økte med et kast foran og etter denne masken. Siste økning gjorde jeg når det stod igjen tre masker, økte da på samme måte som første økning.

 

Når det er noe jeg liker har jeg lett for å henge meg litt opp i mønsteret og strikke flere av det. Det er vel noe mine faste lesere har erfart allerede. Jeg er blitt veldig glad i bladmønsteret på dette sjalet. Når man strikker noe flere ganger går det kjappere for hver gang siden man får mønsteret inn i fingrene. Et mål for det nye året må imidlertid være å finne flere flotte sjaloppskrifter. Det er jo så mange fine sjal der ute, også er det jo sjal kjempe deilige i bruk.

Sist gang jeg strikket dette sjalet valgte jeg å felle av med hekling. På disse to sjalene har jeg imidlertid valgt å felle av vanlig.

Oppskrift: Haruni
Garn: Wollmeise 100% merino
Farger: Kornblume (blå) og Petit poison nr. 5 light (rosa/lilla)
Pinner: 3,5
Vekt: 129 gram og 120 gram

Ravelry: Rosa sjal og blått sjal