Myke pakker med Haruni i

Under to juletre lå det to forenklede harunier fra meg i fjor. Er helt merkelig å skrive i fjor, men julen er forbi og vi har gått inn i et nytt år. Sjal synes jeg ofte kan bli litt langtekkelig å strikke, men du verden det er jammen meg verdt det når man først har strikket dem. I løpet av det siste året har jeg strikket tre forenklede harunier. Første gang rotet jeg litt med mønsterborden, men de to siste gangene gikk borden som en lek. Etter erfaring fra første sjal var jeg flinkere til å plassere maskemarkører mellom mønsterrapportene på de siste sjalene. Om man da strikker feil er det enklere å finne tilbake til hvor feilen ligger siden man kan regne ut hvor mange masker hver rapport skal inneholde.

 

Jeg liker så godt enkelheten i dette sjalet. I orginaloppskriften er det mønster også på den delen jeg har valgt å strikke i glattstrikk, men det synes jeg blir litt for mye av det gode. For meg er det nok med den fine borden. Jeg økte til 249 masker før jeg begynte med borden.

 

Jeg økte fire masker annenhver omgang (på rett omgangen) på denne måten: Strikket tre masker rett, økte en maske som jeg strikket vridd rett. Så strikket jeg til midtmasken og økte med et kast foran og etter denne masken. Siste økning gjorde jeg når det stod igjen tre masker, økte da på samme måte som første økning.

 

Når det er noe jeg liker har jeg lett for å henge meg litt opp i mønsteret og strikke flere av det. Det er vel noe mine faste lesere har erfart allerede. Jeg er blitt veldig glad i bladmønsteret på dette sjalet. Når man strikker noe flere ganger går det kjappere for hver gang siden man får mønsteret inn i fingrene. Et mål for det nye året må imidlertid være å finne flere flotte sjaloppskrifter. Det er jo så mange fine sjal der ute, også er det jo sjal kjempe deilige i bruk.

Sist gang jeg strikket dette sjalet valgte jeg å felle av med hekling. På disse to sjalene har jeg imidlertid valgt å felle av vanlig.

Oppskrift: Haruni
Garn: Wollmeise 100% merino
Farger: Kornblume (blå) og Petit poison nr. 5 light (rosa/lilla)
Pinner: 3,5
Vekt: 129 gram og 120 gram

Ravelry: Rosa sjal og blått sjal

Årskavalkade for hobbyåret 2012

Nå tikker klokken på sine siste timer i året 2012. Det ordet som beskriver strikkeåret mitt best er nok inspirerende. Jeg velger derfor å avslutte dette året som flere andre hobbybloggere med en årskavalkade der jeg ser tilbake på strikkeåret som nå straks er forbi. Så her er det altså

Hobbyåret 2012

Årets farge

Det å velge ut hvilken farge som jeg har strikket mest av i løpet av året var vanskeligere enn jeg hadde trodd, men det kan se ut til at favorittfargen lilla går av med seieren. Kanskje ikke så overraskende, men jeg er forbauset over hvor knepent lilla gikk av med seieren.

Årets overraskelsesfarge er enklere å tildele prisen til fordi det er helt klart okergul. Jeg har lenge hatt et anstrengt forhold til denne fargen, men i løpet av dette året har jeg virkelig fått positive assosiasjoner og øynene opp for denne fargen

 

Årets egoplagg

Årets strikkefavoritt til meg selv er helt klart Jackie strikket i årets favorittgarn Nepal fra drops. Denne genseren er kjempe mye brukt, og jeg rett og slett digger den. Synes passformen ble veldig fin. Den er også kjempe god og varm noe som er en nødvendighet til en frossenpinn som meg.  

Årets dille

Årets diller har vært flere. Ikke alle dillene er vist frem på bloggen enda så jeg seieren går derfor overlegent til votter. Her representert med Kosmea. I løpet av det siste året har jeg strikket 21 par votter. Er veldig fornøyd med den statistikken altså.

Årets favorittmønster

Årets favorittmønster har vært Mariusmønsteret. Jeg blir aldri lei av det mønsteret, og det hjalp veldig på strikkemotivasjonen at det også kom ut en Marius-strikkebok dette året. Anbefaler virkelig denne boken altså. Jeg har strikket flere Marius produkter enn de jeg har rukket å vise frem enda så dere får bare vente på fortsettelsen når det kommer til Mariuskapitlet. Alt i alt viser det seg at jeg har strikket 10 mariusplagg dette året.

Årets strikkeskuffelse

Årets skuffelse på strikkefronten må nok gå til winter berrier. Dette sjalet har virkelig ikke nådd opp til forventningene, og har derfor vært veldig lite brukt. Passformen er det store problemet med dette sjalet, også synes jeg at mønsteret kommer veldig dårlig frem når man bruker det.

Årets positive overraskelse

Årets positive overraskelse må være cozy cowl. Denne halsen så litt merkelig ut når den var ferdig, og virket veldig trang. Jeg tenkte at dette var et plagg som kom til å bli liggende bakerst i skapet sammen med winter berries noe som hadde vært synd siden jeg sårt trenger halsplagg. Nå når jeg har fått testet den ut er den genial til sitt bruk. Den holder meg veldig varm, og det er deilig at den sitter så godt på. Garnet som er Royal alpakka fra dalegarn var et nytt bekjentskap til denne halsen, og det viste seg å bli et godt bekjentskap. Så når vinden river i veggene og jeg skal ut og gå tur er dette et perfekt, tynt og enkelt plagg som gjør gåturen til en mer behagelig opplevelse.

Årets barneplagg

Årets favorittbarneplagg er Little Clementine, eller Little Ivanhoe som oppskriften opprinnelig heter. Jeg synes det var gøy å strikke et barneplagg i en litt utradisjonell farge. Jeg er også veldig fornøyd med at knappestolpene (av alle ting), og knappevalget. Jeg liker også veldig godt at mønsteret er så enkelt og at resultatet ble så fint til tross for dets enkelhet.

 

Årets sokkepar

Sokkestrikk er ikke min sterkeste side, og det blir ikke mange par i løpet av et år. Siden det derfor hører med til sjeldenhetene benytter jeg denne anledningen til å skryte enda en gang av et sokkepar jeg strikket dette året. Årets sokkepar går derfor til disse Mariussokkene, både på grunn av at jeg elsker mønsteret, og fordi jeg rett og slett digger fargesammensetningen.  

 

Årets bloggforbedring

Årets forbedring på bloggen må ha vært billedtakingen av de ferdige strikkeproduktene mine. Føler læringskurven har vært bratt på den fronten og at jeg har kommet meg når det kommer til å tenke over hvordan jeg ønsker å vise frem strikkeriene mine. Et av bildene jeg er fornøyd med er dette luebildet. Jeg synes mønsteret på luen kommer fint fram selv om jeg manglet modell til fotograferingen.

 

Årets bragd

Sist, men helt klart ikke minst må jeg også kåre årets største bragd. Dette er nok den enkleste kåringen av dem alle for jeg kan nå med stor glede avsløre at jeg ikke kjøpte et eneste garnnøste til meg selv i 2012.

Null garnkjøp i 2012

Det er jeg fornøyd med kan man trygt si. De få gangene jeg har fått garn i gave har jeg valgt å gi bort tilsvarende med garn som i gaven. Det vil si at garnlageret mitt har kun slanket seg i 2012 og ikke økt med et eneste gram. Jeg er utrolig stolt av meg selv over at jeg faktisk greide dette målet. Jeg trudde at dette målet ville ødelegge all strikkelyst, men strikkelysten har heller økt enn å bli mindre. Jeg har med i løpet av 2012 strikket over 6 kg garn. Lageret har slanket med over 8 kg garn. Jeg har strikket til sammen 55 plagg dette året i 21 forskjellige garntyper.

Noe av det jeg har lært dette året er at det er viktig å se potensialet i det man allerde har. Det er jo en lærdom man kan ta med seg på også andre deler i livet ikke bare når det kommer til strikking. Jeg har også lært at jeg er staere enn jeg trodde, og om man setter seg mål kan man greie det utroligste.  

Tusen takk til alle mine lesere for et kjempe flott hobbyår i 2012. Jeg ønsker dere alle et godt nytt år og håper at 2013 blir et like flott og inspirerende hobbyår som året som straks er forbi. Jeg håper alle mine fantastiske lesere vil fortsette å lese bloggen også i det nye året, og jeg tar også nye lesere i mot med åpne armer.

 

Godt nytt år alle sammen  

Hver dag i julen er en f(v)est

Nå er vi kommet godt inn i julefeiringen og det er endelig trygt å begynne bloggekalaset med årets julegaver. Før jeg gyver løs med visningen av den første julegaven vil jeg benytte anledningen til å ønske alle mine lesere en riktig god jul og takke for det flotte året som nå går mot slutten. Det er en fryd å blogge for dere, og jeg håper dere vil følge meg også i det neste året som kommer. Nå skal ikke dette bli et nyttårsinnlegg for det kommer senere med oppdatering om hvordan det har gått med garnstoppen min 2012.
 
Nå over til den første julegaven jeg skal vise dere. Mottakeren til denne julegaven var min største bestiller av strikkegaver og gode venninne Nina. Det som er så kjekt med bestillingene til Nina er at jeg har mye jeg skulle sagt i forhold til mønster og slikt.
 
Julegaveønsket i år var en vest. I år har hun derfor hatt enda mindre alternativer enn de andre årene da hun måtte ta til takke med farger og garn jeg hadde liggende i lageret. Dette resulterte i denne konstruksjonen.  

 

Vesten er inspirert fra oppskriften ribbestrikket setesdalsgenser. Jeg har gjort noen modifikasjoner i forhold til oppskriften.  Jeg la opp 200 masker og strikket den noen cm lengre enn oppskriften. Etter ribben felte jeg slik at jeg fikk 98 masker på både forstykket og bakstykket. Jeg valgte også å hoppe over noen omganger i mønsteret fordi mottakeren ønsket et godt strykke med grått over mønsterdelen. Stroppene på vesten er 30 masker bred.

 

Mottakeren ønsket også en litt videre hals enn i oppskriften. Halsen er derfor improvisert. Først på halsen strikket jeg to omganger grått (rett). Jeg skiftet deretter farge til lilla og strikket en omg rett og en omg vrang. Deretter strikket jeg en brettekant på fem omganger. Brettekanten sydde jeg inn for hånd. Til ermekant strikket jeg opp masker rundt åpningene og strikket en omgang grå. Skiftet så til lilla og strikket en omgang rett, en omgang vrang og avsluttet med en omgang rett.

 

Oppskrift: Setesdal med ribb (nr 35)

Pinner: 3,5

Garn: Smart (grå) og Falk (lilla)

Vekt: 385 gram

 

Ravelry

Vest strikket fra toppen og ned

Konseptet med å strikke fra toppen og ned er noe jeg virkelig har fått sansen for etter å ha strikket denne vesten til Olava. Tidligere i høst kjøpte jeg boken The knitters handy book of top-down sweaters av Ann Budd. Dette er en fin veilednings og grunnbok når det kommer til å strikke gensere fra toppen og ned. For meg som er ganske fersk når det kommer til denne måten å strikke gensere på er denne boken et nødvendig oppslagsverk. Gleder meg virkelig til å bruke noen av tipsene i boken.

Før jeg kaster meg på en genser strikket fra toppen og ned fant jeg ut at jeg skulle prøve teknikken på en vest først. Valget falt da på Little pearl vest.

Jeg har hatt en del merino extra fine liggende etter at jeg gikk bananas på et dropssalg for noen år siden. Siden jeg ikke kjøper garn i år var det derfor en gylden mulighet til å få brukt dette garnet til noe fornuftig. Har jo hørt at store plagg strikket i dette garnet kan ha en tendens til å sige litt. Siden jeg skulle strikke en vest tenkte jeg at det har jo ikke så mye å si om vesten siger litt, da blir det jo en tunika og mottakeren er glad i å pynte seg så det passer jo fint. Jeg strikket vesten litt lengre enn oppskriften også slik at hun kan ha den lenge.

Når dere ser fargevalget så ligger det litt i kortene at det er en liten ung frøken som er mottakeren til denne vesten. Jeg er veldig fornøyd med denne vesten og jeg synes ikke den ble seende så restegarnpreget med tanke på at den er et lagergarnprosjekt. En kollega av meg hadde arvet noen strikkeklær fra en nabo og ytret at plaggene så litt restegarnpreget ut med striper. Jeg synes at denne vesten kanskje er et bevis på at restegarn også kan gi fine plagg som ikke ser for rotete ut. Nå spørs det jo selvsagt hvor mye restegarn man har også da, men man kan lage mye fint i restegarn. Når man strikker fra toppen og ned blir det også enklere å tilpasse antallet striper og slikt også, og da kan man jo tilpasse seg ut i fra hvor mye lagergarn man har.

Også kommer vi til den berømmelige prikken over I'en som så mange andre ganger er knapper i strikkeplaggsammenheng. Både lille Olava og hennes fadder har en forkjærlighet for mummi og alle de andre i mummidalen. Valget på knapp var derfor enkelt og det ble en egenprodusert knapp med lillemy på som fikk pynte opp dette plagget.

Vesten finnes i mange størrelser, og jeg kommer nok til å bruke litt mer lagergarn for å strikke flere slike vester. Et kjapt og koselig prosjekt.

Oppskrift: Little pearl vest (ravelry)
Pinner: 3,5
Garn: Merino extra fine
Vekt 190 gram
Størrelse: 4 år

Ravelry

Sokker i mariusmønster

Det hører med til sjeldenheten at det vises frem sokker på denne bloggen. Dette medfører at når jeg først har et sokkepar å vise frem er stoltheten stor. Når jeg først kaster meg rundt og strikker sokker er det da ikke så ille. Det viktigste er vel å finne et mønster man liker å strikke.  

Når man blander inn sitt favorittmønster blir sokkestrikken ikke så aller verst. Jeg må krype til korset og innrømme at dette faktisk var koselig strikk. Helt siden jeg strikket disse sokkene til mamma har jeg hatt lyst på et par sokker til meg selv i samme grønnfarge. Entusiasmen for okergul er imidlertid ny av året.

For å få ferdig sokkepar må jeg gjøre noen enkle grep. Det viktigste tiltaket er å strikke begge sokkene samtidig på rundpinne. For meg er det helt utenkelig å strikke sokker på strømpepinner etter at jeg lærte kunsten å strikke begge sokkene på rundpinne.

 

Oppskrift: Marius-sokker av Unni Søilande Dale fra Marius strikkebok

Garn: Pt5 sport

Farge: Gressgrønn (588), Okergul (516) og hvit (503)

Vekt:  92 gram

Pinne: 3,5

 

Ravelry

 



En ugle til vinterkulden

Innimellom julegavestrikkingen er det kjekt med små prosjekter som går kjapt å strikke. I går ettermiddag gjorde jeg ferdig en av de største julegavene. For å feire at jeg var ferdig fikk jeg lyst til å strikke en liten lue til mitt yngste fadderbarn.



 

Som sagt som gjort. På null komme niks var luen ferdig. Den ble veldig søt synes jeg, men jeg er usikker på om den er litt kort. Jeg har ikke prøvd den på hodet til mottakeren, men jeg synes oppskriften virket litt kort. Tidligere i dag så jeg også at Murf hadde gjort seg de samme vurderingene angående oppskriften. Jeg strikket den i størrelse 3-5 år så jeg håper den passer fint på den lille (snart) treåringen sitt hode. Hadde jeg hatt mer garn hadde jeg nok strikket den lengre, men når man slanker lageret og har garnstopp må det holde med det garnet man har.

 

 

Jeg kan ikke si annet enn at jeg synes luen ble veldig søt. Siden modellen ikke har prøvd den enda så ble det ikke actionbilder av den.

 

Pinner: str 7

Garn: Viking alpaca

Vekt: 65 gram

Oppskriften heter Chouette og jeg kjøpte den via Ravelry.

 

Ravelry



Votter i fleng

Jeg har det med å bli hekta på å strikke enkelte mønster. En periode var det djevelluer, mens en annen periode var det Bellas Mittens. Tidligere i år var det tovede votter som var den store dillen. Det er noe jeg tidligere også har hatt skikkelig dille på. I år hadde dillen en målsetting og det var å bli kvitt garn mest mulig tovbart fra lageret for å sørge for at fadderbarn og bonustantebarn holder seg varme på hendene denne høsten og vinteren.

Mamma fikk en gang tilbakemelding på at bloggen min var litt kjedelig fordi jeg strikket jo kun votter. Det må jo være opp til hver enkelt leser å danne seg et bilde av bloggen, og det er jo heldigvis ikke påtvunget å lese blogger. Når det er sagt så må jeg innrømme at jeg elsker å strikke votter. Det er nok det morsomste jeg strikker, og det preger jo også selvsagt bloggen. Det kommer vel ikke som en stor overraskelse at min nye dille derfor enda en ny type votter. Denne gangen er det Mirrevirres Staff votter som har fattet min store interesse. Jeg har hittil strikket tre par, og flere blir det garantert. Dette var virkelig et flott mønster. Synes vottene ble veldig søte samtidig som mønsteret var enkelt å huske. Det blir nok noen av mine nære og kjære som får slike votter til jul i år ja.

Oppskrift: The Staff mittens
Garn: Nepal
Vekt 65-67 gram pr par
Pinner: 6
Størrelse: Small/medium

Ravelry

Cozy cowl

Julegavekjøret har for lengst ankommet hjemmet og det preger jo selvsagt bloggen også. Bloggen lider på grunn av at det er en del strikkerier som ikke kan vises frem. Det betyr også at det blir lite produksjon til eget bruk for tiden. Siden jeg tar bussen til og fra jobb er det kjekt å ha noe enkelt å strikke på mens jeg busser. Den muligheten har jeg nå utnyttet og strikket meg en enkel hals som jeg lenge har hatt lyst på.

 



Kriteriene for halsen var at den skulle være varm og sitte tett inntil halsen. En ekstra bonus kunne være at den hadde et fint mønster på kanten. Så sannelig fant jeg ikke oppskriften på en slik hals også.

Jeg valgte å strikke halsen ekstra lang slik at jeg kan brette den i to under bruk. Da blir den ekstra varm. Dette er en skikkelig «boltre-seg-ute-hals», og blir nok god å ha på kalde vinterdager. Da jeg prøvde på halsen før jeg hadde dampet den ble den møtt med en god latter fra publikummet. Nå er jo jeg som kjent mest opptatt av komfort så litt latter bryr jeg meg ikke om. Den ble heller ikke så aller verst når jeg brettet den i to heller.

I oppskriften legges det opp til at halsen skal toves. Jeg hadde ikke lyst på en tovet hals så jeg strikket halsen min i tynnere garn og med tynnere pinner. Jeg er blitt skikkelig glad i bladmønster, og det vises på prosjektene jeg har hatt på pinnene i høst.   

Pinner: 3,5
Garn: Dalegarn Royal Alpakka
Farge: Gress grønn
Oppskrift: Herlig hals/Cozy cowl

Ravelry

Ribbestrikket garnslanking

Jeg lovte tidligere i år å holde mine blogglesere oppdatert på hvordan det går med garnstoppen og garnslankingen min. Det går fortsatt over all forventning og jeg har nå begynt på min tiende måned uten garnkjøp til eget lager. Det er faktisk veldig morsomt å holde på med dette og jeg føler at jeg får brukt kreativiteten min på en helt annen måte enn tidligere. Selv om jeg ikke kjøper garn stopper det meg ikke i å kjøpe andre hobbysaker. Jeg har for eksempel kjøpt noen veldig flotte bøker i løpet av året. En av dem har jeg nevnt tidligere, nemlig Solveigs vantar. To andre bøker jeg har invistert i dette året er den populære Marius strikkebok og boken The knitters handybook of top-down sweaters av Ann Budd. Alle disse bøkene er virkelig verdt å investere i og verdt hver krone spør du meg. Alle er veldig kjekke oppslagsverk et gode verktøy om man har et garnlager som trenger å slankes. 

 

 

Sist jeg skrev et innlegg om garnstoppen min nevnte jeg at jeg hadde mye nøstebarngarn som lå og irriterte samvittigheten min. Nå har jeg fått brukt litt av dette garnet til noe nyttig, og har dermed kvittet meg med en del årgangsgarn. Noen strikkeprosjekter er vanskelig å få tatt fine bilder av uten modell, men siden modellen ikke var tilgjengelig måtte jeg gjøre en ekstra liten innsats for å ta fine bilder av mitt siste nøstebarnprosjekt.

Prosjektet jeg strikket av lagergarn denne gangen var en ribbestrikket bukse til mitt yngste fadderbarn. Hun har en som ligner ganske mye fra før, men det skader ikke å ha to ullbukser i den alderen. Disse ribbestrikka buksene har vært veldig populære hos både mottakere og foreldre. De er ikke så spennende å strikke, men de er utrolig kjekke plagg.



 

 

Båndet i livet er strikket i i-cord teknikk, et enkelt bånd å strikke samtidig som det er elastisk.

 

Selv om jeg bare brukte 140 gram garn på denne buksen ble jeg kvitt alt garnet i denne fargen. Jeg byttet nemlig bort resten av garnet og fikk en wollmeise tilbake. Et veldig kjekt bytte for min del.

 

Garn: To-tråds fra nøstebarn. En tråd syrin og en tråd lilla.  

Pinner: 3,5

Størrelse: ca 3 år.

 

Buksen er strikket litt på innfallsmetoden, selv om jeg har tatt utgangspunkt i oppskriften på ribbestrikka bukse i boka strikk til nøstebarn.

 

Ravelry





Jobber med saken

I forrige innlegg snakket jeg om det å ta bilder og at jeg måtte forbedre meg når det kom til å ta fine bilder av strikkeplaggene mine. Når jeg er ferdig med et strikkeplagg er jeg ofte så ivrig til å vise det frem på bloggen at været ofte skremmer meg bort fra å ta fine bilder. Ja, jeg bor jo i Trøndelag så været er ikke alltid på fotografenes side. I dag hadde jeg imidlertid bestemt meg for å trosse vær og vind for å ta fine bilder av det jeg har strikket ferdig. Når det kommer til antall innlegg på bloggen i det siste kan det se ut til at strikkepinnene ikke får kjørt seg, men det gjør de altså. Har imidlertid begynt på julegavene så det er ikke alle bildene som kan vises frem her. Jeg mistenker nemlig at flere av julegavemottakerne er innom og smugkikker her iblant uten å legge igjen spor etter seg. Siden jeg i dag gikk inn for fotografoppgaven med liv og lyst har Hunter vært min beste venn i dag. Jeg synes nemlig at de fineste bildene er de som er tatt ute.

 

 

Dagens strikkeprosjekt har vært et par votter. Ja, jeg strikker andre ting enn votter også, men må nok innrømme at jeg er en vottemaniac. Tidlig på dagen i dag var ikke vottene ferdig, men siden fotograferingsentusiasmen var på topp valgte jeg å ta med det halvferdige prosjektet ute for å foreviges.

Da hele votteprosjektet var ferdig var dessverre værgudene enda mindre med meg enn tidligere på dagen. Allikevel tok jeg på meg regnkåpen og mine nå godt brukte Hunterstøvler og gjorde meg klar for nok en innsats med kameralinsen. Rekvisitter kan være vel og bra, men også forstyrrende elementer. Da jeg viste frem vottene til pappa fant jeg imidlertid fort ut at for å unngå forvirrede blogglesere var det nødvendig å ta med seg minst en rekvisitt under billedtakingen.

Noen av dere, eller for min del håper jeg mange av dere, allerede har skjønt at vottene jeg strikket hadde babooshkadukker på seg. Min far skjønte imidlertid ikke det før jeg tok frem en ordentlig russisk dukke og plasserte ved siden av strikketøyet. På grunn av våte omgivelser fikk ikke dukken være med på andre bilder enn de som ble tatt under tak, i dette tilfellet med veranda som tak. Kanskje ikke den fineste plassen å ta bilder på, men fargene på vottene kommer i hvert fall godt frem. Litt rustikk har vel heller ikke skadet noen når det kommer til å vise frem strikkeprosjekter.

Andre ganger kan rekvisitter brukes for å få frem fargene i prosjektet på en bedre måte. Inspirert av høsten valgte jeg derfor å ta med rognebær på noen av bildene. Litt vel arrangert kanskje, men uansett så synes jeg fargen på rognebærene og vottene passet godt sammen.

Eller er det enkle det beste i dette tilfellet også? Det handler vel litt om smak og behag som så mye her i livet. I hvert fall ble disse vottene ferdige på null komma niks. Jeg la opp til de i går, og i dag ble de ferdig. Morro strikk. Jeg har jo en forkjærlighet for babooshkadukker så disse vottene var et prosjekt som før eller senere måtte komme på pinnene mine. Til ære for høsten valgte jeg å strikke disse i okergul og hvit. Jeg har jo forbausende nok blitt mer positiv til gul i løpet av dette året. Eller den positive trenden har måttet begynt tidligere fordi jeg har jo fremdeles til gode å kjøpe garn i år noe som betyr at garnet allerede var i lageret mitt. Ja, jeg er ganske stolt av at jeg nå har startet på min niende måned uten å kjøpe garn.

Oppskriften fant jeg gratis via ravelry: Maatuskat.

Pinner: 3,5

Garn: Pt5, det gikk med mindre en 50 gram av hver farge. Jeg har ikke veid prosjektet enda siden det ligger til tørk.

Ravelry